— De har visst svidd risen. Jeg har bedt dem sette på en ny gryte og gitt dem nøyaktig beskjed om hvor lenge den skal koke, sier Faten Farhat fra Libanon.

Hun ler og rister på hodet.

Tross den havarerte risen er det mye latter på kjøkkenet på Birkelid asylmottak for mindreårige. Tre syriske gutter rundt 15-årsalderen trives akkurat nå med å lage mat av varer de selv har kjøpt på butikken to kilometer unna.

Det er ikke mer enn en måned siden de første flyktningene kom hit, og nå bor her 50 stykker mellom 15 og 18 år.

Forbilder

Mange av beboerne på mottaket driver avansert kokekunst, men disse syriske guttene trengte litt hjelp av Faten for å koke ris. Foto: Torgeir Eikeland

— Det er 40 gutter og ti jenter. 70 prosent kommer fra Afghanistan, og vi har også noen fra Syria, Eritrea, Etiopia og Irak, forklarer mottaksleder Åsa Lindholm. Mottaket er drevet av selskapet Link som nå har 16 mottak ulike steder i landet.

— Link har som policy at 50 prosent av de ansatte skal ha relasjon til områdene hvor flyktningene kommer fra. Dette blir blant annet gjort fordi denne typen ansatte er fantastiske forbilder. De har selv kommet til Norge som flyktninger, de har lært seg norsk, de har fått utdanning og de har fått en jobb, sier Lindholm.

De til sammen 25 ansatte teller derfor hele 11 nasjoner, inkludert Sverige hvor Lindholm kommer fra. De er rekruttert lokalt i Songdalen og kommunene rundt.

Kan kulturen

Smarttelefon og musikk på øret er standardutstyr for tenåringer, også hos disse syriske guttene. Foto: Torgeir Eikeland

— Jeg kom til Norge i 2002 som flyktning fra Libanon. Jeg var gravid og hadde to barn, og bodde på vanlig mottak før vi fikk oppholdstillatelse. Jeg har arbeidet i mottaksbarnehage og som tolk, og kan arabisk, fransk og engelsk. Jeg har også en bachelorgrad hjemmefra i historie, slik at jeg kan en del om kulturene flyktningene fra middelhavsområdet kommer fra, sier Faten. Hun bor nå i Kristiansand.

— Jeg behandler ungdommene her som mine egne barn. Det er viktig å høre dem, og å være en støtte- og omsorgsperson, sier Faten.

Lokal mottakelse

Åsa Lindholm forteller at hun ofte har problemer med å få sine ansatte til å gå hjem for dagen. Foto: Torgeir Eikeland

Lokalene til mottaket ligger like ved Oasen skole på Birkelid, og har også tidligere vært brukt som flyktningmottak. Åsa Lindholm kan ikke få skrytt nok av den lokale mottakelsen, både fra kommunalt hold og befolkningen ellers.

— Vi får all tenkelig støtte fra kommunen, og vi ringes ned av folk som vil hjelpe. Vi samarbeider godt med Oasen skole som ligger like ved, og vi er invitert på julefest som de arrangerer. Det er bare positive tilbakemeldinger. Og bare en ting som at folk sier «hei» til guttene når de er ute og går betyr utrolig mye. Det hender også ofte at de får skyss av lokalbefolkningen fra butikken, sier hun.

Kokkeferdigheter

De fleste av flyktningene får 1665 kroner to ganger i måneden til eget forbruk, og de kjøper maten selv.

Og tross den svidde risen, forteller både Faten og Lindholm om høyt kulinarisk nivå på kjøkkenet.

— Det gjelder særlig de afghanske guttene som er flinkere enn jentene til å lage mat. Torsdag skal vi ha stor fest her med mye mat, og jeg tror kanskje de ansatte gleder seg enda mer enn flyktningene, ler Åsa Lindholm.