Det er der, på Dømmesmoen, et frodig hjørne heter Kjølbergs plass.
Og det var dit vi tok henne med, hun som for 11 år siden takket kongen for medaljen, som på sin side takket henne for sin blomstrende innsats gjennom mange år.
- Har du virkelig aldri vært på Dømmesmoen? Da vil du bli sjokkert når vi kommer fram, sa Gerd, lettere rystet, da vi kjørte østover for å ta henne med til sin barndoms frodige dal.
Så snakket hun om sin far, fullmektig og gartner Ole Johan Martin Kjølberg, som har fått en liten plass oppkalt etter seg i parken ved den mangeårige gartnerskolen, som har 40 gravhauger i nærmeste nabolag og som ligger kloss ved en endemorene fra siste istid.
Neste tema var Gunnar, ektemannen.
Første blikk
- Jeg var 22 år da vi møttes. Han var grasskatt på Dømmesmoen, noe alle gartnerelevene ble kalt. Det var kjærlighet ved første blikk.
Så er vi framme og ser den fine parken som formet hennes liv og som hun aldri får sett seg mett på.
- Tenk, der ble jeg unnfanget og vokste opp, sier Gerd og peker mot et rom i et velholdt hus i sveitserstil. Så peker hun i alle retninger i den frodige parken, og forteller om en bokstavelig talt fargerik barndom og en gang hun fikk velfortjent juling etter å ha fjernet etikettene i et digert staudebed.
- Se, der er Malla. Hun var lærer og het egentlig fru Haugland, får jeg vite, med avduking i 1948 som tilleggsopplysning.
Så drar Gerd kjensel på bygartner Ove Bach og gartner Anita Knudsen, og avbrytes med klemmer og takk for sist. Senere gjentar klemmer og historier seg når hun treffer selveste gammelrektoren, Egil Hansen.
Mange vet at Henrik Ibsen var apotekerlærling i Grimstad. Mindre kjent er kunnskapen om at han plantet urter til medisinsk bruk på Dømmesmoen, og at denne parsellen fortsatt kan beskues.
Parken rommer angivelig 700 ulike busker og trær. Blant de mest ruvende er en gedigen alm, en hengealm, med frø som visstnok kan spises.
Kjempetreet ruver som tuntre foran det som var gartnerskole fra 1923, ved gården som skriftlig kan spores til 1600-tallet.
Enda eldre er eika.
Kilder
- Det sies at den er 600 år og måler sju meter rundt stammen. I alle fall lekte vi inne i stammen da jeg var liten.
Sier Gerd, og sier at dammen nedenfor lenge var drikkevannskilde for Grimstad,
Men hele området var hennes egen ungdomskilde, og avgjørende for hvordan resten av livet skulle bli.
Både familiært og faglig.
Interessen førte henne til Danmark og utdannelse som blomsterdekoratør og senere til jobber og/eller verv for LOG, Det norske hageselskap, Blomstrende Sørland og parkvesenet i Kristiansand. Kursing, foredrag og demonstrasjoner har hun fortsatt med langt inn i pensjonisttilværelsen, gjerne i spann med sin syngende gartnerektemann Gunnar.
Dessuten snakker hun italiensk og har vært rundt regnet 40 ganger i Roma.
Men aller helst snakker hun om det vakre på Dømmesmoen.
Da er det nesten som om Gerd Kjølberg Gundersen synger.
PS: Buketten nevnt innledningsvis var det parksjef Svein Ole Breland som tildelte.