Det er bare halvannen uke igjen til Hovden Tour, og min deltakelse i Sprek-prosjektet nærmer seg slutten. Tiden er inne for en liten oppsummering av det jeg har lært disse ukene, og noen tanker rundt min opplevelse som deltaker i dette prosjektet.
Det begynte med en telefon fra Fædrelandsvennens journalist, som fortalte at jeg var én av de heldige utvalgte til å være med i prosjektet. Han spurte om jeg var klar. Selvsagt var jeg klar! For meg var dette en sjanse jeg ikke kunne tillate meg å gå glipp av, selv om jeg var vettskremt ved tanken på videoklipp og avisoppslag. Så når innspillingen av presentasjonsvideoen var unnagjort, følte jeg egentlig at det verste var over.
Men da oppstarten av prosjektet nærmet seg, steg nervøsiteten igjen. Jeg så for meg knallharde treninger, der jeg med blodsmak i munnen skulle presse meg helt ned i den nederste krypkjelleren på jakt etter bedre kondisjon. Men jeg tok helt feil. Kondisen var ikke der. Eller, det vil si, det er mulig at den var der, men jeg har ikke sett etter den der. Det vi fikk presentert på den første treningen, var et opplegg der treningsglede var sentralt. Det skulle kjennes behagelig å bruke kroppen, og vi skulle ikke presse oss hardt i begynnelsen. Men trenerne lovet at vi likevel skulle bli i bedre form.
Faktisk var de helt sikre på at vi skulle klare å gjennomføre 42 km på ski etter bare ni ukers trening. Om de får rett i det, gjenstår jo å se. Men treningsglede, det har jeg fått! Og jeg innser hva jeg har gjort feil alle de andre gangene jeg har forsøkt å komme i form: Jeg har gått altfor hardt ut, og treningen har blitt et ork i stedet for en glede. Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg har ennå langt igjen før jeg er i superform. Men jeg tror i det minste at jeg har lært meg oppskriften.
Jeg har også fått lære skiteknikk, som sammen med nye ski gjør skiopplevelsen helt fenomenal. Jeg hadde ingen anelse om at det kunne være så gøy å gå på ski. Jeg kommer nok aldri til å bli en racer i skisporet, men skigleden, den har jeg funnet.
Det har vært noen fantastiske uker! Jeg vil rette en stor takk til trenerne, Jarle og Arild, som har vært oppmuntrende, rause, engasjerte, tålmodige og pedagogiske. De har virkelig gitt mye, vært tilgjengelige og fleksible. Så uansett hvordan det går i Hovden Tour har jeg fått en gave for livet — treningsglede. Jeg håper at jeg skal klare å ta vare på den!