19 ansatte reiste på seminar til Italia. 12 ble smittet av korona

KRISTIANSAND: Esben Norby var den første i Agder som fikk påvist koronasmitte. Nå forteller han, HR-direktør Jan-Erik Narvesen og kommuneoverlege Dagfinn Haarr historien om da 12 ansatte på Hennig-Olsen Is ble smittet av korona i Italia.

– Turen hadde vært planlagt i over ett år. Billetter var bestilt og alt var klappet og klart, sier Jan-Erik Narvesen.

Han er HR-direktør for rundt 300 ansatte på Hennig-Olsen Is i Hannevika i Kristiansand.

Vi møter Narvesen sammen med teknisk leder Esben Norby.

Norby serverer kaffe med blå engangshansker, før kommuneoverlege Dagfinn Haarr dukker opp iført regntøy og lysende, gule votter.

– Det er fint å sette seg på sykkelen med fullt froskemannsutstyr, smiler Haarr, før han får av seg det våte regntøyet.

– Da jeg så deg tenkte jeg at du hadde glidd rett inn i industrivernet vårt, bemerker Norby.

Det striregner ute, men på møterommet på innovasjonssenteret til Hennig-Olsen Is er det lunt. Håndsprit er obligatorisk når vi entrer lokalene.

– Turen var en del av et lederutviklingsprogram, som startet i fjor høst. Det var fokus på «coachende» lederskap. Programmet besto av seks samlinger, med en avsluttende sertifisering i Italia i slutten av februar, fortsetter Narvesen.

19 ansatte fra Hennig-Olsen Is var klare til å sette kursen mot Toscana i Italia tirsdag 25. februar. 14 av disse jobber på hovedkontoret, mens fem av dem jobber i ulike salgsregioner i Norge.

Et par dager før avreisen ble koronaviruset tema.

– Da det kom meldinger om det første koronautbruddet i Nord-Italia, var det noe bekymring internt i bedriften med tanke på å reise. Vi tok kontakt med Dagfinn Haarr og Utenriksdepartementet (UD). De kom med klare råd om at det ikke var noen grunn til å være hjemme. Derfor informerte vi de ansatte om at det var trygt å reise. Vi åpnet opp for at den enkelte kunne velge å være hjemme hvis de ønsket det, forteller HR-direktøren.

– Vi visste hvor dere skulle, og det var jo trygt. Jeg var ubekymret, sier Dagfinn Haarr.

Ingen av turdeltakerne ble hjemme. Esben Norby var en av dem som spente fast sikkerhetsbeltet på flyet og tok av mot Italia, landet hvor nå over 29.500 mennesker har omkommet som følge av koronaviruset.

– I Toscana-området var det på dette tidspunktet ingen bekreftede koronatilfeller, og det var trygt å reise dit, påpeker han.

Jan-Erik Narvesen, som ikke var med på turen, sørget for at reisegruppa ble informert om hygienetiltak, om at de måtte passe på å holde avstand til folk, være påpasselige med håndhygienen og unngå håndhilsing og klemming.

HR-direktøren viser fram et gruppebilde fra turen ned til Italia, der noen av turdeltakerne har tatt på seg munnbind for å lage litt moro.

– Ingen bekymret seg for korona underveis. Vi landet i Firenze. Det ble sagt på bussen at det var koronatilfeller der, men vi var jo på vei til Lucca i Toscana, forteller Esben Norby.

Lite visste han om at han om én ukes tid ville være hardt rammet av koronaviruset.

– Ingen hadde i sin villeste fantasi trodd at det som skjedde ville skje, understreker 50-åringen.

Da kurset var i gang, fikk deltakerne informasjon om at antall smittede i Italia økte voldsomt fra dag til dag. Tematikken ble en «snakkis» og frykt og bekymring begynte å prege gruppa.

Bekymringen ble så stor at enkelte fikk problemer med å holde fokus på lederutviklingskurset.

Det ble stilt spørsmål om gruppa skulle reise hjem.

Jan-Erik Narvesen ble involvert. Under kurset hadde deltakerne delt seg opp i team, og på torsdagen ringte Narvesen teamene. Via høyttaleren på kurslederens mobiltelefon, kunne han prate med hvert enkelt team.

– Intensjonen var å skape trygghet. Jeg tenkte at dette kom til å gå bra. Jeg var i tett dialog med Dagfinn Haarr og fikk gode råd fra ham om situasjonen, forklarer Narvesen.

Noen av teamene snakket han med i noen minutter, andre brukte han én time på. Spørsmålene var mange: Hvordan forholder vi oss til smitten? Hva gjør vi når vi er sammen? Hvordan håndterer vi hjemreisen?

– Jeg var i teamet du brukte lengst tid på. En av dem som var på teamet mitt er i risikogruppa og går på immundempende medisiner, fortsetter Esben Norby.

– Alternativet var å reise hjem – eller å samle sansene og jobbe videre, forteller han.

Klarte dere det, spør Dagfinn Haarr.

– Vi gjorde det. Folk ble veldig beroliget etter samtalene med Jan-Erik. Vi ble enige om å legge koronaen på hylla mens vi var i Italia og konsentrere oss om årsaken til at vi var der. Det ble ikke mer snakk om korona før hjemreisen på lørdag, forklarer Norby.

På bakgrunn av samtalene, laget Narvesen en informasjonsmail som ble sendt ut til de 19 kursdeltakerne i Italia. Der sto det hvordan de skulle opptre på resten av turen og fram til de var hjemme igjen.

Lørdag startet hjemreisen. De Hennig-Olsen-ansatte ble fraktet med buss fra Toscana og videre til neste destinasjon – flyplassen.

Ifølge Jan-Erik Narvesen var dette den mest kritiske fasen av turen, siden reisegruppa på 19 personer skulle inn i et område hvor det var et utbrudd av korona, i Bologna.

– Gruppen skulle gjennom en flyplass med mange kontaktpunkter. På forhånd hadde vi sendt ut informasjon om at de skulle unngå kontakt med mennesker, holde avstand og ha god håndhygiene, sier HR-direktøren.

– Det er fort gjort å glemme slike hygienetiltak. Jeg kjøpte en boks med brus på flyplassen i Bologna. Jeg la merke til at mannen i kassa, som ga meg den, ikke hadde hansker på seg. Jeg ønsket å desinfisere boksen, men da jeg tok fram antibac-en, så var flaska tom, forteller Esben Norby.

Turen fra Italia til Kjevik inneholdt også noe dramatikk. På flyet fra Amsterdam til Kjevik oppsto det en teknisk feil.

– Det var litt turbulens i starten av flyvingen. Etter hvert kom kapteinen på «speakeren» og sa at de valgte å returnere til Amsterdam på grunn av en mindre, teknisk feil. En kvinnelig kollega, som satt ved siden av meg, var nervøs på grunn av turbulens. For å berolige henne, holdt jeg henne i hånden, sier Norby.

– På denne flyvningen kan det også ha vært smitte, poengterer han.

Den kvinnelige kollegaen var en av de 12 som ble smittet av korona.

Kan Esben Norby ha blitt smittet av korona som en følge av at han drakk fra brusboksen på flyplassen? Eller ble han smittet på flyet?

– Vi var med på en del kulturopplevelser i løpet av turen, så det var mange muligheter for å bli smittet. Avslutningsmiddagen fredag kveld var fantastisk fin. Det var mange servitører. Ingen var bekymret, minnes kristiansanderen.

Han kan avsløre at en liten gjeng gikk på bar etter avslutningsmiddagen.

– Vi hadde lyst på ei pils og lette etter en plass vi kunne få tak i dette. Vi var kanskje rundt sju stykker på baren. De første som ble bekreftet syke var folk som var med på denne baren. Jeg har tenkt at det var der vi ble smittet, sier Norby.

– Dere har antakeligvis smittet hverandre nokså effektivt. Det var jo ingen tometersregel på det tidspunktet. Dere kan ha smittet hverandre på bussturen. En eller to kan ha fått smitten lokalt og spredt den videre i gruppa, sier Dagfinn Haarr.

– Da vi kom hjem til Kjevik, så var det klemming, opplyser Norby, som antyder at det på dette tidspunktet ikke var veldig høy bevissthet om at klemming burde unngås.

– Da ordnet dere resten, bemerker Haarr.

– Fem-seks personer som bodde i samme leilighet et stykke fra de andre i Italia, ble ikke smittet, fortsetter Nordby.

– Nærkontakt har vært smittemåten. Det er sånn det skjer. Ingen har skyld for å ha smittet andre. Det er jo heller ingen som vet hvor smitten kom fra, poengterer kommuneoverlegen.

Klokka 10.00 lørdag 29. februar åpnet kommunens koronasenter i lokaler knyttet til Valhalla helsesenter.

Den samme helgen var for øvrig Dagfinn Haarr i Spania for å løpe orientering.

Seint lørdag kveld ankom de Hennig-Olsen-ansatte Norge med fly. Jan-Erik Narvesen holdt løpende kontakt med gruppa.

Ved 11–12-tiden søndag sendte Esben Norby melding til Narvesen om at han følte seg syk og trodde han hadde feber.

– Jeg var vel vitende om hvilket område vi hadde befunnet oss i og at smittespredningen der hadde gått i en kolossal hastighet. Jeg tenkte på at vi hadde klemt hverandre etter turen, sier Norby.

– Hva tenkte du, Narvesen, da du fikk høre at Esben følte seg syk?

– Jeg tenkte «wow», nå skjer det som vi hadde tenkt ikke kunne skje oss. Jeg tok umiddelbart kontakt med Dagfinn Haarr, som befant seg i Spania. Vi handlet raskt og satte alle de 19 i karantene. Alle måtte oppholde seg hjemme inntil de fikk ny beskjed.

– Hvis vi ikke hadde handlet raskt, kunne konsekvensen eksempelvis ha blitt at noen hadde tatt turen innom bedriften søndag for å jobbe litt, besvare mail og så videre, sier HR-direktøren, som understreker at ingen fra reisefølget var innom arbeidsplassen før de ble satt i karantene.

Esben Norby var hjemme igjen. Han hadde parkert bilen sin utenfor boligen til en kollega. Bilen var tom for strøm og Norby måtte skyve i gang bilen på en strekning på rundt 50 meter.

– Bilen startet, men etterpå greide jeg nesten ikke å puste. Søndag morgen følte jeg meg ikke helt i form, jeg målte temperaturen. Den var over 39 grader. Jeg reiste bort til Valhalla for å teste meg. Været var forferdelig og jeg labbet rundt for å lete etter inngangen. Da jeg til slutt fant den, ble jeg møtt av en person med fullt smittevernutstyr, forteller 50-åringen.

Han var den første i Agder som testet positivt på korona.

– Det var ikke akkurat noe sånt jeg hadde lyst til å være først i, påpeker Norby.

– Dere var noen av de første i Norge som fikk korona. Du var nummer 20 i Norge som fikk påvist smitte, skyter Dagfinn Haarr inn.

Hennig-Olsen Is var den første bedriften i Agder, trolig også den første bedriften i Norge, som ble rammet av korona.

På én dag fikk sju ansatte fra reisefølget påvist koronasmitte. I løpet av én uke hadde totalt 12 testet positivt. Kommuneoverlegen fikk muntlig beskjed om resultatene fra laboratoriet på Sørlandet sykehus.

– Alle de positive prøvene fra landsdelen var deres prøver. Dere ble syke nokså parallelt, sier Haarr og ser på Norby.

For kommuneoverlegen ble de 12 smittede en verdifull kilde til kunnskap om hvordan koronaviruset arbeider i menneskekroppen.

Han ringte hver enkelt av de smittede hver eneste dag i sykdomsperioden, for å høre hvordan det gikk med dem.

– Dette var noe jeg aldri hadde vært borti. Sykdomsutviklingen var veldig forskjellig fra person til person. Jeg noterte nøye ned symptomene. En merket ikke noe, mens Esben ble veldig syk, forklarer Dagfinn Haarr.

– Du ble en av favorittene mine, Esben, da du hadde flest symptomer, sier han.

Da Esben Norby ble syk, forsvant smakssansen og luktesansen. Etter hvert begynte han å svette mye fra hender og føtter.

– Jeg svettet så mye at det nesten dryppet fra håndflatene. Etter hvert som feberen ga seg, etter den første uka, ble den etterfulgt av hodeverk og svimmelhet og diaré. Jeg var veldig slapp og trøtt. Etter åtte-ni dager begynte jeg å få smerter i brystet.

– Sykdommen har vært veldig uforutsigbar. De første to ukene var ganske greie. Da var det som å ha influensa. Jeg fikk aldri hoste, men det var tungt å puste. Men allmenntilstanden var dårlig. Tiden gikk og jeg begynte å bli bedre. Men plutselig ble jeg dårlig igjen. Jeg kunne føle meg helt fin på et tidspunkt, og så var jeg dårlig igjen i løpet av en halv time. Jeg var syk i sju uker, forklarer 50-åringen.

Kona Nina var i karantene i én måned sammen med ektemannen uten å bli syk. Hun tok tre koronatester, men ingen av dem var positive.

Dagfinn Haarr sier at han «på sviktende grunnlag» ga råd til Hennig-Olsen Is. Med det mener han at det var lite kunnskap om koronaviruset da bedriften i Hannevika ble rammet.

– Jeg har vært fastlege i 25 år. Av og til er det du vet ikke nok. Da gir man av og til folk råd på sviktende grunnlag, men av og til viser det seg at rådene er riktige også, poengterer legen.

– Var det riktig å si ja til at de Hennig-Olsen Is-ansatte skulle reise til Italia?

– Absolutt, ja, ut fra det jeg visste på det tidspunktet.

Jan-Erik Narvesen skryter av Dagfinn Haarrs engasjement og råd til bedriften – og kontakten med de syke. Og kommuneoverlegen skryter av bedriftens håndtering av situasjonen.

Haarr deltok tidlig i et informasjonsmøte med de øvrige ansatte på Hennig-Olsen Is. Mange var bekymret.

– Ledelsen har gjort et utrolig godt arbeid med å informere de ansatte. Det var de som hadde korona som var de rolige. Det var selvsagt uro på bedriften, men skuldrene var så lave de kunne være da dette var en uklar situasjon, kommenterer kommuneoverlegen.

– En del ansatte var bekymret og til dels redde. Men da Dagfinn svarte på spørsmål, kunne vi se at skuldrene synlig gikk ned, supplerer Narvesen.

– Informasjon gir trygghet, konkluderer Haarr.

– Hva lærte du av de syke ansatte på Hennig-Olsen Is?

– Jeg lærte noe om smittsomhet og inkubasjonstid. Jeg fant fort ut at de måtte ha smittet hverandre nokså på likt, kanskje bare i løpet av to til fem dager. Så lærte jeg noe om det normale sykdomsforløpet hos dem som ikke er i risikogruppa. For det tredje lærte jeg hvor utrolig viktig det er å være tilgjengelig og gi klare råd. Det betyr veldig mye for dem som får rådene. Det har jeg fått tilbakemeldinger på, at tydelighet betyr mye.

Alle de ansatte som har vært koronasyke er nå friskmeldt.

Sammen møtte de nylig Haarr i et oppsummeringsmøte. Det var første gang partene så hverandre ansikt til ansikt.

– Det betydde usedvanlig mye å treffe dere. Det var en sterk opplevelse. Jeg hadde involvert meg i hver enkelt. Dere ga meg veldig mange personlige detaljer, da jeg ringte og forhørte dere. Det er rart å ha så mange telefonsamtaler med folk man ikke kjenner og ikke har sett, sier kommuneoverlegen og ser på Esben.

– Jeg setter pris på å ha fått lov til å være så tett på en bedrift som gjorde alt rett. De søkte råd hos UD før de reiste på tur. Alle ble satt i karantene og isolasjon etter turen og testingen kom raskt i gang, sier Haarr.

Med unntak av Esben Norby er alle de koronasmittede ansatte nå tilbake i full jobb. Norby er bare delvis tilbake.

Selv om han er erklært frisk, er ikke formen helt 100 prosent. Smaks- og luktesansen har ennå ikke kommet tilbake og han opplever perioder med utmattelse. Han sier at viruset har angrepet nervesystemet.

– Det tyngste var isolasjonen. Det gikk veldig på det mentale. Samtidig har kona hatt det tøft. Det var tøft for henne å se at jeg var så syk, sier 50-åringen.

– Har du lært noe om livet i denne perioden?

– Jeg tror vi snakker om et før og et etter. Jeg har endret synet på ting, siden jeg lenge var syk av noe som potensielt sett kan være dødelig. Jeg setter mer pris på dagliglivet, og jeg har ikke behov for hele tiden å jage etter noe annet enn det, sier Norby, som nå faktisk er immun mot korona.

Da han var syk sørget han for at arbeidsgiveren leverte en stor kasse med ulike småis til ham på trappa hjemme.

– Alle ble fortært. Selv om jeg ikke kjente smaken, så er konsistensen og temperaturen god å spise når man er syk, smiler Norby.

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.