Hva er greia?

Barne- og ungdomsavdelingen og kvinneklinikken holder til i et ombygd psykiatribygg fra 1960. Bygget er beskrevet som kondemnerbart. Det lekker fra taket, avløp går jevnlig tett, og ansatte beskriver svært vanskelige arbeidsforhold i et trangt og dårlig vedlikeholdt bygg. Kvinner som har født på sykehuset reagerer særlig på at det ligger flere på samme rom.

Sykehuset har nylig fått gjennomslag for å bygge et nytt bygg for akutt- og intensivfunksjoner. Opprinnelig var ønsket at kvinne/barn-avdelingen skulle være med her. Men det blir for dyrt, og kvinner og barn må vente minst ti år på et byggetrinn to.

Denne bøtta henger i taket på kontoret til legene på fødeavdelingen. Den fanger opp vannlekkasjer. Dette bildet har blitt et symbol på de elendige forholdene i bygget. Foto: Kristin Ellefsen

Hvorfor må de vente?

For å forklare hvorfor nytt bygg må vente må vi raskt gå gjennom hvordan sykehusene er organisert og hvordan nybygg finansieres.

  • I 2002 tok staten over eierskapet av sykehusene i Norge fra fylkeskommunen. De ble organisert i helseforetak etter modell av aksjeselskap. Hovedforskjellen er at sykehus ikke kan gå konkurs. Helseforetaket Sørlandet sykehus består av tre sykehus (Kristiansand, Flekkefjord og Arendal), som igjen er lagt under et regionalt helseforetak, Helse Sør-Øst.

  • Når Sørlandet sykehus vil bruke mer enn 500 millioner på bygg må dette godkjennes av Helse Sør-Øst. Sykehuset får en viss menge penger til drift hvert år. Fra denne potten må det settes av penger til sparing, investeringer, og til å betjene lån og avdrag. For å spare penger må sykehuset effektivisere. Det vil i bunn og grunn si at de ansatte må gjøre mer eller at teknologi kan overta en del oppgaver mennesker gjør i dag.

Skulle sykehuset punget ut med en milliard ekstra til en ny avdeling hadde de måttet si opp nesten 200 ansatte. Det er uaktuelt. Sykehuset har med andre ikke nok penger til å betjene et så stort lån OG ha nok ansatte i sving til å drifte sykehuset.

Ordførerne Gyro Heia fra Birkenes, Nils Olav Larsen fra Vennesla, Jan Oddvar Skisland fra Kristiansand, Einar Holmer Hoven fra Lillesand og Gro Anita Mykjåland fra Iveland gikk ut i Fædrelandsvennen og krevde en milliard ekstra til ny barne- og kvinneavdeling. Foto: Jacob J. Buchard

Men kan ikke politikerne bare gi sykehuset en ekstra milliard?

Flere ordførere i Agder har gått sammen om å kreve en milliard til barne- og ungdomsavdelingen og kvinneklinikken. Men så enkelt er det nok ikke. I følge sykehusets økonomisjef, må måten sykehusene finansieres endres. Og det er en prosess som trolig vil ta flere år i Stortinget.

Hva skjer i mellomtiden?

Enn så lenge må sykehuset lappe på det bygget de har. Taket skal skiftes ut i løpet av det neste året –blant annet. Men det hjelper lite på det grunnleggende problemet: Bygget er gammelt, for lite, og uegnet til dagens bruk.

Dette er sykehusets eneste fødestue med badekar. Her renner det ofte over fordi avløpene er gamle og ikke takler griset en fødsel medfører. Foto: Kristin Ellefsen

Er det trygt å føde i Kristiansand?

Ja, det slår ansatte i alle rekker fast. Men tilbudet er ikke det som forventes av dagens sykehus der barn skal få være sammen med sine foreldre når de er syke, og nybakte mødre skal få ro med sine nyfødte barn med sikker tilgang til varmt vann.

Hva kan politikerne gjøre?

Flere politikere roper nå høyt og krever handling. Men det er egentlig lite annet de kan gjøre enn å vedta en endring for hvordan sykehusene finansieres.

Til høsten er det stortingsvalg, og denne saken vil nok prege valgkampen her på Sørlandet. Hva vil partiene gjøre med sykehusene som forfaller år etter år? Og hvordan bør sykehusene våre finansieres?

Her kan du lese alle sakene vi har skrevet om forholdene på sykehuset: