VENNESLA: — Det er veldig tilfeldig. Det ligger ingenting i vår politikk som skulle tilsi dette. Tvert imot, sier Vennesla-ordfører og leder av Vest-Agder KrF, Torhild Bransdal.

Statistikken viser at de aller fleste kommuner i landsdelen ligger på det nivået regjeringen har bedt om når det gjelder grunnstøtte til sosialklienter; 4600 kroner. I Vest-Agder er det fire kommuner som gir mindre. Det er Flekkefjord, Lindesnes, Kristiansand og Vennesla. Alle er styrt av KrF.

- Ikke tilsiktet

Bransdal liker ikke bildet.

— I Vennesla lå vi veldig lavt tidligere og kom oss opp på fjorårets norm, sier hun.

— Men det er gjennomgående at alle de kommunene som gir minst styres av KrF-ordførere?

  • Ja, men det er ikke tilsiktet i det hele tatt. Verken for å spare penger eller andre grunner. Vår politikk går jo tvert imot på at folk skal ha det levelig. I Vennesla vil vi ta tak i dette når budsjettbehandlingen begynner til høsten, sier Brandal.

Lindesnes er den kommunen som gir minst. En enslig sosialhjelpsmottaker får 720 kroner mindre i grunnsats i måneden enn det nabokommunene gir.

KrF-ordfører Ivar Lindal er overrasket. Men antyder samtidig vilje til å sette opp beløpet.

  • Jeg ser ingen grunn til at vi skal ligge under nabokommunene. Men heller ingen grunn til at vi skal ligge over, sier Lindal.

Ultimatum

I Kristiansand er SVs gruppeleder Harald Hageland overrasket over KrF.

  • I forhandlingene om budsjettet for i år, forsøkte vi å få hevet sosialhjelpssatsene. Men KrF - av alle - stilte ultimatum. For å ville snakke med oss, krevde de at vi frafalt dette og et par andre krav med sosial fokus, sier Hageland.

— KrF benytter sin politiske makt til å skaffe seg ordførerverv. Ikke til å hjelpe de mest trengende, sier Hageland.

Ordførerkandidat Jørgen Kristiansen sier partiet var med på å heve sosialhjelpssatsene for to år siden. Men bekrefter at KrF ikke ville gå med på SVs krav ved sist korsvei.

— SV kom med dette i 12. time. Og de krevde at satsene skulle økes for alle. Vi mente at det ikke er en god idé å øke satsene like mye for de yngste, sier Kristiansen og mener en slik økning kan bidra til at unge fortere blir avhengig av sosialhjelp.

Kristiansen er imidlertid ikke uvillig til å diskutere dette på ny i budsjettet for neste år.

— Det vil jeg ikke utelukke, sier han.

Overrasket

— Dette overrasker meg, sier Georg Rønning, daglig leder i foreningen Fattignorge.

— Jeg hadde nok trodd at KrF var blant de som prioriterte dette høyere, sier han.

Rønning understreker at grunnsatsene er viktige, fordi høye satser gjør at den enkelte mottaker må bruke mindre tid og krefter på å søke om tilleggsytelser.

  • Med lave satser blir det en endeløs strøm av søknader for å få dekket nødvendige utgifter til livsopphold. Skal man ha krefter til å komme seg ut i arbeid, må man ha en viss forutsigbarhet i form av levelige satser, sier Rønning.

Han viser også til at kommuner med høyere satser har fått færre søknader om tilleggsytelser fra mottakerne av sosialhjelp.