«Glædelig jul» sto det på det aller første norske julekortet. Over hundre år senere står det cirka det samme på de fleste julekort. Men kanskje får du dem på mail. Eller som flere A4-sider med masse skryt om unger du ikke kjenner. La oss holde oss til de gode, gamle. De som hadde smånisser eller bunadskledde jenter på. De som nabokona leverte på døra, fordi posten var mer tungvint. Kanskje vanket det en kaffekopp og krumkaker. Rampenisser. Julekortene kom til Norge fra Tyskland og Danmark i 1890-årene. Allerede rundt århundreskiftet var det vanlig å sende julekort til hverandre. Norges første julekort viser en rampete nisse som har kastet snøballer i Glædelig jul-mønster på et gjerde. Den skandinaviske smånissen med rød topplue var det mest populære motivet for 107 år siden. — De skandinaviske smånissene var små tusser som ofte passet på gården og dyrene. Nissen skulle ha grøt på julekvelden, hvis ikke gjorde den pek, forteller Kirsten Bertheau Nøklebye ved Vest-Agder-museet Kristiansand. De rykkete nissene viser godt igjen på julekortene. For eksempel nissen som skriver ønskeliste med den slaktede grisens blod. Under krigen ble de norske nissene forbudt. Rød topplue ble et symbol på motstand. Men likevel ble det laget norske julekort, gjerne med mange nisser og norske flagg. «God norsk jul» sto det på dem. Disse kortene ble forbudt, men likevel ble noen sendt rundt. Nissen mest pop. Idylliske vinterlandskap, folk på vei til kirken og religiøse motiver har også vært vanlige julekortmotiver. Men nissen dominerer, også i dag. Posten har undersøkt hvilke motiver folk helst vil ha på julekortene sine. Halvparten vil ha nisser. Nest mest populært er vinterlandskap. 36 prosent foretrekker egne bilder. På bunn kommer religiøse motiver. Bare 11 prosent vil ha Jesus og de tre vise menn på julekortet. På Sørlandet er religiøse motiver noe mer populært enn i resten av landet. Her vil 15 prosent gjerne se julens religiøse budskap på kortet. «Alle» sender kort. 60- og 70-tallet var julekortets glanstid. Men fremdeles skriver 85 prosent av oss julekort. På Sørlandet skriver 24 prosent over 20 julekort. - Vi merker ikke mye til konkurranse fra julehilsener på mail og sms. Jeg tror folk bruker det mer som et supplement. Til de vi bryr oss ekstra mye om, viser vi mer omsorg ved å sende personlig julehilsen, sier Eivind Rossen, informasjonssjef i Posten. Selv sender han gjerne ferdig opptrykkede julekort med nyheter om året som gikk. Det har stadig flere gjort de siste ti årene. Andre går motsatt vei: Klipper og limer sine egne julekort. - Mange begynner allerede i september, og koser seg med å lage julekort i mørke høstkvelder. Vi merker at folk er mer kreative, sier Rossen. Folk flest sender julekort til familie og venner. Bare 1-2 prosent sender til hemmelig elsker (inne), avdekker Posten i sin undersøkelse.De ansatte i Posten bretter nå opp armene og forbereder seg på årets travleste tid. I fjor gikk 36 millioner sendinger gjennom postsystemet de to siste ukene før jul. Det er nesten dobbelt så mye som normalt. Rossen har en klar bønn til ivrige julekortskrivere. - Legg kort og pakker i postkassen senest 16. desember. Da garanterer vi at de kommer frem til jul.Du må med andre ord få fingen ut hvis du vil at folk skal få julehilsen fra deg før jul. Tekst: Mari Horvemari.horve@fvn.no - 38 11 32 43