KRISTIANSAND: — Vi er ikke mer spesielle her enn andre plasser, fastslår Peder Asbjørn Pedersen ved Skagerak trål og notbøteri på Flekkerøy.

Han og de andre karene som sitter bøyd over garn og not, er lei av å bli stemplet som annerledes og sta.

— Øya er full av tilflyttere og vi er like ulike som alle andre, fastslår de.

Bakgrunnen for Fædrelandsvennens lille spørrerunde i går formiddag er folkemøtet med ordførerkandidatene som ble holdt på på bedehuset forrige uke. Tema var Flekkerøyas utfordringer. Sjøbodproblematikken seilte kjapt fram som den mest engasjerende saken. Så het ble debatten at den avstedkom en kommentar i lørdagens Fædrelandsvennen.

Under tittelen «Øya er vår- vi gjør som vi vil» , hevder samfunnsredaktør Ole Lillesvangstu at det oppfattes som utidig innblanding og misunnelse hvis noen på Flekkerøy forsøker å ivareta fellesskapets interesser.

Påstanden provoserer.

— Dette handler om folks oppfattelse av hva som er rettferdig. Å ikke få bruke en sjøbod som står på egen eiendom som en vil, er ikke rettferdig, fastslår Pedersen.

— Og hvem er egentlig denne allmennheten det skal tas hensyn til og som liksom ikke finner fram til sjøen på grunn av for mange sjøboder, undrer Greger Vestberg.

FORSYNER BYEN.

Han foreslår at folk som ikke finner en plass å bade på Flekkerøy, skaffer seg et kart.

— Vi forsyner jo hele byen med friområder, sier Vestberg engasjert, mens kollegaene lister opp den ene stranda etter den andre.

Og alle er velkomne, understrekes det.

  • Om noen skulle hevde noe annet, må det skyldes at de med rette er frustrerte over behandlingen fra det offentlige, sier Pedersen.

— Men vi foretrekker å vite hvor folk står. Derfor respekterer jeg faktisk Miljøpartiets representant, selv om jeg er uenig i synet. Han er i hvert fall ærlig, sier Vestberg.

- EGEN MENTALITET.

Men ikke alle er enige med gutta på notbøteriet i at øyfolket er som alle andre:

  • Det eksisterer en egen øymentalitet, konstaterer Roy Søderholm, tilflytter fra Magerøy.

Han kjenner igjen mye av øykulturen, som han mener kan slå både positivt og negativt ut.

— Samholdet er av det gode, og det er greit så lenge man er enig. Men når det kommer noen som vil noe annet enn flertallet, blir det gjerne oppfattet truende. Folk her verner om friheten de tradisjonelt har hatt til å gjøre som de vil, forklarer han, og legger til:

— Kanskje er det riktig at det er slik. Flekkerøyfolk har sin egen historie og kultur. Da bør de vel få lov til å ha sine egne regler også. Litt særbehandling av Flekkerøyfolket er helt greit, synes Søderholm.

Skoleungdommene Tonje Thomassen og Jessica Brinkmann på 16 og 17 år har bodd hele livet på øya, men går på skole i byen. De merker godt at øya er litt «annerledes».

  • Det er ikke så lett å peke på nøyaktig hva det er, men folk er liksom litt mer like her ute, mener Jessica.

— De fleste har samme interesse og er opptatt av det samme, konkluderer Tonje, før de setter seg på bussen til byen.

Grete Vestøl som er tilflytter fra Bygland ser det ikke slik.

— Jeg har bare bodd her ett år, men har ikke tenkt over at folk bare skal være opptatt av seg og sitt. Egenrtlig synes jeg ikke Flekkerøy skiller seg ut i det hele tatt.