Regjeringens Soria Moria-plattform tar ikke stilling til stat-kirke-spørsmålet, men det er en tydelig splittet rødgrønn regjering som skal ta fatt på Gjønnes-utvalgets innstilling, som legges fram for kirkeminister Trond Giske (Ap) tirsdag. SV og Sp står steilt mot hverandre, mens Ap, som har vært statskirkens fremste forsvarer, trolig er på glid og er blitt mer delt i sitt syn.

Lekkasjene fra Gjønnes-utvalget tyder på at flertallet i utvalget vil skille kirke og stat, men gi kirken en særstilling på grunn av det høye medlemstallet.

– Jeg kan dessverre ikke bekrefte om det er dette flertallet går for, siden vi er blitt enige om ikke å si noe før utvalgsleder Kåre Gjønnes (KrF) har lagt fram utredningen, sier utvalgsmedlem Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund til NTB.

54 prosent av befolkningen sier i en spørreundersøkelse som ble gjort i romjulen, at de mener kirke og stat bør skille lag.

Forslagene

For at stat og kirke skal skille lag må Grunnloven endres. Gjønnes sier til Aftenposten at det sentrale spørsmålet utvalget tar opp er hvordan det er mulig å opprettholde tanken om full religionsfrihet på den ene siden og på den annen side forsvare at staten skal knyttes til et bestemt livssyn.

Gjønnes røper også at dåpen fortsatt skal være en forutsetning for medlemskap i Kirken, at Nidaros bør være Kirkens hovedsete og at han ikke mener at spørsmålet egner seg for folkeavstemning.

Andre lekkasjer går ut på at alle medlemmer av Kirken må betale en egen kontingent om Kirken «fristilles». Ifølge Dagsavisen går utvalget inn for at staten skal ha hovedansvaret for å finansiere Kirken.

Ellers skal utvalget gå inn for at kommunene skal ta over ansvaret for kirkegårdene og strakstiltak for å redde kirkebygninger som forfaller.

Bred debatt

Den politiske dragkampen starter for alvor etter at Gjønnes-utvalget har lagt fram sin innstilling. Kirkepolitisk talsmann i Ap, Torfinn Opheim, sier at ledelsen i Ap er enig om at det skal legges opp til en bred debatt i partiet om kirkespørsmålet:

– Jeg er spent på å se innstillingen. Når innstillingen kommer, vil partiets sentralstyre vedta hvordan debatten skal foregå. Det er viktig med en bred debatt hvor også den tause majoriteten deltar, sier Opheim til NTB.

Han ser for seg drøftelser i god Ap-stil – med debatthefter og studiesirkler og med en aktiv stortingsfraksjon som legger forholdene til rette for debattene.

– Det er også naturlig at kirkesaken blir drøftet på Aps neste landsmøte i april-mai 2007, sier han.

Ap på glid?

Ap har vært statskirkens fremste forsvarer, men både kirkeminister Trond Giske og partisekretær i Ap, Martin Kolberg, skal begge ha gitt uttrykk for at partiet ikke lenger er så bastant i sitt statskirkesyn. Hvis partiet skifter standpunkt, åpner det for en grunnlovsendring slik at den evangelisk-lutherske religion ikke lenger «forbliver Statens offentlige Religion».

Partiets kirkepolitiske talsmann sier imidlertid at det ikke er gitt å si hvor Ap står i kirkesaken i dag, siden det ikke har vært noen debatt om dette spørsmålet i partiet den siste tiden, verken i partiets stortingsgruppe eller ute i organisasjonen.

– Jeg har snakket med partifeller som vil skille kirke og stat og personer som vil beholde dagens statskirkeordning. Det er klart delte meninger om denne saken, derfor er det så viktig med en bred debatt, sier Opheim.

En ringerunde Klassekampen har gjort til elleve av Aps fylkesledere kan tyde på at holdningen til statskirkeordningen har endret seg. Seks av de elleve sier at de enten er på glid i saken eller avventer Gjønnes-utvalgets innstilling.

Selv sier kirkestatsråd Giske at han ikke har konkludert i saken og går inn i debatten uten forutinntatte standpunkter. Han lover å konkludere i løpet av denne stortingsperioden.