KRISTIANSAND: — Det er synd at voldsalarm ikke er godt nok. Når slikt skjer kan man alltid spørre om tiltakene var tilstrekkelig, sier familievoldskoordinator Paul Magne Lunde i Agder politidistrikt.

Han forteller at det i dag er 104 personer på Agder som har voldsalarm.

Antall voldsalarmer på Agder har holdt seg stabilt de siste tre årene. Totalt i Norge har ca. 1600 slik alarm.

— I all hovedsak er det kvinner i forhold til menn de har hatt en relasjon til. Og i de fleste tilfellene forebygger de og reduserer trusselen for kvinnen, sier Lunde.

En trusselvurdering og en risikoanalyse ligger til grunn for at en person får voldsalarm.

— Det skal være en terskel, men den skal ikke være så veldig høy. All type beskyttelse er begrensning av vedkommendes liv, sier Lunde.

Som motstykke til voldsalarm er besøksforbud. De fleste er ilagt menn, og det skjer ved en rettslig avgjørelse. I fjor hadde 123 egder besøksforbud. Hittil i år er ytterligere 38 personer ilagt besøksforbud.

- KOKER OVER

Lundes erfaring er at voldsalarm og besøksforbud i forhold til hardbarkede kriminelle i stor grad har en effekt og overholdes.

— De vet at ved brudd kobles politiet inn. De gjør gjerne en kost/nyttevurdering og overholder stort sett pålegget, sier Lunde.

— Det er imidlertid verre i familievoldssaker. Der er det følelser med i bildet og i noen tilfeller er de ikke rasjonalt tenkende og det koker over. Da får man brudd på forbudet, sier Lunde på generelt grunnlag.

OMVENDT VOLDSALARM

Nå utreder Justisdepartementet (JD)en ordning som kan sikre de voldsutsatte bedre enn i dag:

— Den omvendte voldsalarmen er knyttet til den som utøver trusselen. Den vil bli utløst når personen krysser grensen som er satt for hans bevegelse, sier Sylvia Peters, seniorrådgiver i politiavdelingen i JD.

— Dette er ikke en erstatning til voldsalarmen, men et supplement.

IKKE 100 PROSENT

— Det er ingen hundre prosent garanti her heller, sier hun og peker på begrensninger: - Vedkommende må holde utstyret ved like og operativt, og det trenger hans medvirkning, sier Sylvia Peters som likevel mener det vil øke sikkerheten for de voldsutsatte.