STAVANGER: De fire jentene går fjerde året på allmennlærerutdannelsen ved Universitetet i Stavanger. Alle startet før de nye karakterkravene ble innført, men hadde kvalifisert seg i dag også med resultatene fra videregående.Jentene syns 30 prosent færre kvalifiserte søkere til utdannelsen høres mye ut, men er ikke veldig overrasket.Helene Solheim forteller at nær 30 prosent av klassen strøk til eksamen i første klasse, og mange har sluttet. — Vi var rundt 38 elever da vi begynte. Nå er vi noen og tjue igjen, forteller Ingelin Mortensen Vik (24). Frynsete rykte
Rundt bordet er de enige om at de dårligste og minst motiverte faller av studiet uansett, slik at kvaliteten på de som fullfører vil være stabil. De håper likevel at karakterkravene vil gjøre noe med det frynsete ryktet studiet har.- Karakteren tre i matte og norsk er ikke akkurat mye, syns Helene. Hun tror oppmerksomheten i media og ellers vil bli mer positiv.- Det vil antakelig bli mer fokus på det vi kan, og ikke bare på strykprosent og negative tendenser. I tillegg syns hun det er viktig at lærerne på universitetene og høyskolene har en positiv innstilling til studentene. At de tror på dem og gir dem økt selvfølelse. - De må gå foran med et godt eksempel for å dra statusen til yrket opp, slår Helene Solheim fast. Ikke modne nok
Ragnhild Stokka er ikke sikker på at karakterene fra videregående forteller noe om evnene du har som lærer.- Går du på en «flink skole» der du blir sammenlignet med sterke elever, kan du fort havne i «toer-gjengen», mener hun, og føler at mange unge ikke er modne nok til å vise hva som bor i dem.- Du har jo de som er veldig dyktige i ett emne som for eksempel språk, men som ikke behersker realfagene, nevner Ingelin. I tillegg er det viktig at en lærer klarer å forholde seg til elevene, foreldrene og kollegene. Faglig dyktighet er likevel et ufravikelig krav når du velger læreryrket, mener jentene.- Vi skal tross alt lære noe fra oss, sier de. - Behersker du ikke faget du underviser i, blir du avslørt, uansett, smiler Ragnhild.