Nå får rusbruen stort sett stå i fred i hyllene, skriver Aftenposten. Kristelig Folkeparti gjorde kampen mot produktet til en sentral del av valgkampen i 2003. – Salget begynte å falle den dagen Kristelig Folkeparti avsluttet kampanjen sin. Den virket mot sin hensikt, og holdt kunstig liv i nysgjerrigheten. Siden har det vært helt dødt, sier Helge Hasselgård, nylig avgått sjef for Bryggeriforeningen.
Ferske, nøyaktige salgstall for rusbrus lar seg ikke oppdrive. Vin— og brennevinsleverandørens forening førte statistikk, men det har de sluttet med.
– Volumet er så lite at vi ikke lenger tar oss bryet. Rusbrus er blitt et helt marginalt produkt, opplyser generalsekretær Ingunn Jordheim.
Sturla Nordlund ved Statens institutt for rusmiddelforskning bekrefter opplysningene fra bransjen.
– Nisjeprodukt
– Rusbrus er blitt et nisjeprodukt for jenter mellom 15 og 20 år. I dette lille segmentet er produktet nesten på høyde med øl, forteller han.
I de store butikkjedene er man ikke i tvil om at rusbrusens glansdager er over.
– Rusbrussalget er minimalt. Rusbrusen er blitt et miniatyrprodukt. Da den politiske debatten dabbet av, var det slutt, sier informasjonsdirektør Vidar Ullenrød i Coop.
Avgifter
Nestleder i Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, mener bransjen glemmer noe viktig når de skal redegjøre for rusbrusens «fall».
– I statsbudsjettet for 2004 fikk vi flertall sammen med Arbeiderpartiet for en kraftig økning av avgiftene på rusbrus. Dette gjorde vi fordi produktet retter seg mot de yngste, og fordi vi vet at ungdom er spesielt prissensitive. Forskningen forteller oss at pris og tilgjengelighet er viktige faktorer. At KrF og Bryggeriforeningen er uenige er ikke noe nytt, men her har nok avgiftsøkningen hatt størst betydning for det lave salget, sier Hareide til NTB.