VALLE: — Jeg mener at bønder som unnlater å gi dyra sine daglig stell og mat er ansvarlig for den direkte lidelse de påfører dyra, men slike dyretragedier må likefult forstås ut fra de økonomiske rammer landbruksmyndighetene gir for dyreholdet i landbruket. Å forklare slike dyretragedier kun ut fra personlig tragedie blir en tilsløring av økonomiske og strukturelle forhold i landbruket. Bønder kan havne i økonisk fortvilte situasjoner, og det er dyra som rammes. De økonomiske betingelsene i husdyrholdet kan utløse vanskjøtsel av dyr, sier professor i kriminologi ved Universitet i Oslo, Guri Larsen til Fædrelandsvennen.Larsen er en av landets fremste forskere på temaet vold mot dyr og har også gitt ut boken «Vold mot dyr.»Generelt mener jeg at dyremishandling ikke skal straffes, sier hun.- Den enkelte bonde er ikke eneansvarlig for at resultatet kan bli så dramatisk. Landbruksmyndighetene må også ta ansvar når bønder totalt mister kontrollen, sier Larsen. Resultat av politikk
— Jeg kjenner ingen saker der mydigheter er blitt gjort ansvarlig i dyremishandlingssaker. Men slik er det på alle andre områder også - når vold og smertepåføring blir resultatet av myndighetenes politikk - og ikke strukturell vold - blir ikke ansvaret tillagt myndigheter. Den som direkte har utført handlingen, kan bli straffet, slik tilfelle er med med bønder som mishandler dyr.- Er ikke bøndene ansvarlig for sine handlinger?- Jeg mener at bønder er ansvarlige for sine handlinger, hvis de da ikke er så syke at de er ute av stand til å skjønne konsekvensene av egen unfallenhet, men ansvaret må fordeles med myndighetene. Myndighetene må gi bedre rammevilkår for dyreholdet for på den måten å forebygge dyretragedier, sier Larsen. Ektefellen medansvarlig?
Hva med ektefellen, som både må ha hørt kyrne lide på båsen og som må ha sett de elendige forholdene i sauefjøset? Hvorfor ikke delt, eller delvis ansvar?- Det synes jeg er et vanskelig spørsmål, må vite mer om bakgrunnen i den enkelte situasjon. Rent juridisk kan en slik ektefelle straffes som medansvarlig. Men prinsippielt mener jeg at ingen av dem burde straffes, sier professor Guri Larsen.- Å straffe mishandler fører ikke til bedre liv for dyra. Det beste er å forebygge, omlegge dyreholdet i landbruket slik at dyra får mulighet til å trives og utfolde seg, og slik at bønder får mulighet til å greie seg økonomisk. Det handler om landbrukspolitikk, om syn på dyr og den rollen vi tildeler dyra - som kjøtt, og ikke som levende vesener som har krav på et liv uten lidelse. Ingen oversikt
Larsen sier at det ikke finnes statistikk over omfanget på landsbasis av registrert dyremishandling.- Mye tyder på at det reelle omfanget er langt større enn det som anmeldes, men igjen - det handler om det synet vi har på dyr. De færreste tar seg bryet med å anmelde når de oppdager eller har mistanke om at dyr mishandles. Det er de store dyretragediene som blir kjent, sier hun.- Det trengs mer forskning for å belyse sammenhengen mellom slike dyretragedier og og strukturelle forhold i landbruket. I mitt materiale med anmeldt dyremishandling til politi og dyrevernnemnd ble alle anmeldelser av myndigheter henlagt. Materialet mitt viser også at dyrevennemndene tar slike saker mer alvorlige enn politiet gjør, de fleste sakene henlegges av politiet, også når mishandling er dokumentert av veterinær, sier professor Guri Larsen. johs.bjorkeli@fvn.no