TEATER«De snorrige Fættere eller Testamentet»Av: Enevold Falsen (1778)Regi: Olav GrendstadDet Dramatiske Selskab på Intimscenen, Agder TeaterNorges eldste amatørteater feirer 220 år i utmerket stil med en umodernisert komedie fra 1778 — og det fungerer godt - til publikums store fornøyelse.5Jubileet er dobbelt denne gang. Det er 220 år siden Det Dramatiske Selskab ble stiftet, og det er 200 år siden byen på grunn av Selskabets virksomhet fikk sitt aller første teaterhus. Naturlig er det derfor å gripe tilbake, finne dramatikk fra denne livlige perioden i byens teaterliv, som altså var på amatørplan den gang, og i denne sammenheng er det fremdeles. Skjønt - amatører? Det er jo de som elsker det de holder på med. Og det er ganske tydelig i denne oppsetningen. Den har profesjonell instruktør i Olav Grendstad. Den har skuespillere av varierende profesjonalitet, noen med teaterutdannelse, andre uten, men samtlige med et brennende hjerte for nettopp det å spille teater. Og det merkes. Enevold Falsens komedie fra 1778 er en tidstypisk intrigekomedie. Persongalleriet likner til forveksling på Holbergs fra et halvt århundre tidligere. Her er tjenestejenta og tjeneren, riktignok fra hvert sitt hus. Her er den ubemidlede enken av overklassen som trenger en ny mann. Her er tre beilere som til overmål er fettere av den gifteklare, og her er en rik onkel på Jylland som ikke er fullt så død som noen skulle ønske ham.Teksten er bearbeidet av Inger Johanne Mæsel og ytterligere beskåret av Olav Grendstad. Resultatet er blitt et både spillbart og velfungerende stykke, holdt i oppstyltet og gammeldags språkdrakt som de mange på scenen takler på hvert sitt vis, men det er blitt fornøyelig teater med mange gode, gammeldagse komediefakter. På scenen befinner seg Inger Johanne Mæsel som den gifteklare enken, Knut Østrådal som spradebassen med femifakter, von Spradenfeldt, Johannes Riiser Eckholt som den lattermilde og gråteklare Leander, Toby Tørresen som Captain Meerskum. Hege Enger er en svært intrigant Lise, og Øistein Rosen den enda mer intrigante Jens. Øystein Carlsen dukker i siste akt opp nærmest som et gjenferd av onkel Orgon, og Arne Hadland er innledende teatervert. Det er bravur over prestasjonene. Det er likefrem godt gjort å få så mye liv og leven ut av gammel moro. Publikum koste seg og klukklo på premieren i går, og det er all grunn for teaterelskere til å få med seg dette vellykkede og ganske så historiske jubileum. Emil Otto SYVERTSEN