En av to kjellere på Sørlandet «lekker»

KRISTIANSAND: — Det står dramatisk dårligere til på Agder enn i landet for øvrig. Hele 49 prosent av boligene i de to fylkene har så dårlig drenering at det må strakstiltak til. Det sier Roy Malmo Nilsen, fagsjef i inspeksjonsfirmaet Anticimex, som i samarbeid med If Skadeforsikring nylig har gjennomført en omfattende inspeksjon av nærmere 9.000 norske boliger.

— Resultatet er nedslående. På landsbasis regner vi med at 24 prosent av boligene har så mangelfull drenering at den må skiftes ut straks. På Agder gjelder dette dobbelt så mange - her får hvert andre hus strykkarakter! Da jeg så tallet første gang, trodde jeg faktisk at vi hadde regnet feil. Så ille er det, sier Malmo Nilsen.

Må skiftes - nå

— Fukt i boligen er aldri bra, men i disse husene er det krise. Her må man påregne full utskifting, med nye drensrør, ny drenerende masse i grunnen, samt ny fuktsikring av grunnmur. En utgiftspost som gjerne kommer opp i 150.000 kroner for en enebolig - penger som den vanlige husforsikringen ikke dekker. Dersom kjelleren brukes som oppholdsrom, med plater og isolasjon i veggene, bør dreneringen skiftes omgående, og i alle fall innen ett år. En grovkjeller kan vente lenger, dersom ventileringen er bra. Men over tid vil fukten uansett føre til mugg, sopp og råte. Og disse skadene kan spre seg, advarer han.

- Mye slurv

Lise Laila Strømme på Søm i Kristiansand er én av huseierne som nylig har måttet drenere på ny. Eneboligen, som ble bygget i 1969, har aldri holdt tett. Nå må Strømme ut med mellom 70.000 og 80.000 kroner for å bli kvitt problemene.

— Vi har slitt med fukt helt siden vi flyttet inn. Det har trukket vann inn i veggene, og vi har kjent på den vonde «kjellerlukten» i mange år. Ettersom vi delvis bruker kjelleren som boligrom, kunne vi ikke fortsette å ha det slik. Vi forsøkte først å isolere innenfra, uten at det hjalp. Det var ingen vei utenom å skifte drenering, sier Strømme.

Hun er ikke overrasket over at så mange som femti prosent sliter med dårlig drenering på Agder. - Det forundrer meg ikke dersom dette hovedsakelig gjelder eldre hus. Jeg tør påstå at disse problemene kommer av slurv. Da vi kjøpte tomt, var det én byggmester som skulle bygge ut hele området. Det gikk i fort i svingene, og jeg er sikker på at det ble slurvet en del. Det har vi slitt med siden, sier Strømme.

Bare ni prosent ok

Verst står det til med eneboliger bygget mellom 1950 og 1959. Av disse har om lag 38 prosent en så mangelfull drenering at den må skiftes omgående. Det samme gjelder 28 prosent av husene bygget mellom 1960 og -69, 20 prosent av husene bygget mellom 1970 og -79, sju prosent av husene bygget på åttitallet, og to prosent av dem som er bygget etter 1990. I tillegg til den halvparten som må skifte drenering omgående, er det påvist mangler og skader i ytterligere 42 prosent.

— I disse tilfellene er påvisningene hovedsakelig et uttrykk for høy alder på dreneringen. Den vil måtte byttes, men kan nok vente i fem til ti år, sier Malmo Nilsen.

Totalt vil dette si at bare ni prosent av boligene på Agder kommer ut av undersøkelsen med «grønt lys» og en drenering som holder. - Svært urovekkende, mener han.

Mange gamle hus

Malmo Nilsen har mange tanker om, men ingen forklaring på, hvorfor agderfylkene kommer så dårlig ut i undersøkelsen.

— Mange av landsdelens boliger er av eldre dato, uten at dreneringen er skiftet på svært mange år. Gamle hus er sjarmerende, men ingenting varer evig. Og de skjulte farene er mange. Samtidig er en stor del av husene bygget på fjellgrunn. Fra gammelt av forsøkte man å unngå sprengning så langt det var mulig. Mange tenkte nok at fjell var trygt, men selv når huset står på fjellgrunn skal det lite til for at vannansamlinger oppstår. En liten fordypning er nok for å danne fuktansamlinger, sier han.

- Illevarslende

— Strykprosenten på Agder er overraskende mye høyere enn for resten av landet, mener Jann O. Brevig i If Skadeforsikring. Han frykter at folk flest tror bedre om sin egen bolig enn de faktiske forhold skulle tilsi.

— Konsekvensen er at de færreste gjennomfører regelmessige kontroller for å avdekke problemene. Derfor oppdager de heller ikke problemene før det «smeller». Da er kostnadene blir mye høyere enn de kunne ha vært dersom skadene hadde blitt oppdaget tidligere, sier han.

Brevig reagerer på at myndighetene ikke stiller krav til jevnlige kontroller av boliger, tilsvarende EU-kontrollen av bil. Derfor går If og Amticimex sammen om å tilby kundene en innvendig boligsjekk hvert fjerde år.

— Drenering høres fjernt ut, men er egentlig ikke det. Dårlig drenering har først og fremst en helsemessig side, som ikke må undervurderes. Men det har også en kostnadsmessig side som har stor innvirkning på den enkelte huseiers privatøkonomi. Når grunnmuren forvitrer fører det til fukt, som igjen vil spre seg videre til bærende konstruksjoner i huset. Det fører igjen til at boligens verdi synker dramatisk, advarer informasjonssjef Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring.