Ikke minst er det et tap for Sørlandet som landsdel. Ikke siden Bent Røiseland har Sørlandet hatt en så profilert og sentral politiker i Storting og styringsverk. Og mange er de sakene som han bidro med å føre fram til beste for landsdelen. Ikke minst gjelder det arbeidet med å løfte HiA fram mot universitetsstatus.
Jon Lilletun var en godviljens mann i det politiske vepsebol som norsk rikspolitikk utgjør. Hans politiske rolle var i mange sammenhenger brobyggerens, fordi han nøt tillit i alle leirer. Hans ujålete, uhøytidelige og rause måte å være på gjorde at brede grupper av velgere i alle partier kunne identifisere seg med ham. For vanlige mennesker ble han derfor et politikerideal, en mann å bli glad i og som utstrålte varme og medmenneskelighet.
Derfor er det nettopp disse egenskapene som trekkes fram i de kondolanser fra fjern og nær som i dag fyller nettavisenes kondolansespalter.
Tolerant, men også en politiker med et klart og grunnfestet verdisyn som han ikke kompromisset med. Han var i sin politiske sjel en kristendemokrat med sterke sosialdemokratiske islett, og hadde gjerne sett en politisk allianse mellom KrF og Ap.
Som politiker er det hans mangeårige arbeid med utdannings— og forskningspolitikk, først som medlem og leder av kirke- og undervisningskomiteen i Stortinget og senere som kirke-, utdannings- og forskningsminister, han har satt sine sterkeste spor. Framhaldsskole- og handelsskoleleven og akademikeren og professoren, Gudmund Hernes, fant hverandre i gjensidig respekt. Og som statsråd vant han stor tillit også som forskningsminister.
Det sier noe om hans raushet som menneske og politiker at da han på ny var på tale som statsråd i Bondevik II-regjeringen, ga uttrykk for at nye krefter burde slippe til. Og det åpnet veien for at hans tidligere politiske rådgiver, Knut Arild Hareide, fikk sin debut som miljøvernminister.
Jon Lilletun bekledde i sin lange, politiske karriere en rekke verv og posisjoner som gjorde ham til en innflytelsesrik politiker. Han var blant annet nestleder i KrF i 12 år, fra 1987 til 1999. Da Valgerd Svarstad Haugland gikk av som partileder i 2004, ble Jon Lilletun lansert og bakket opp som en sterk og samlende lederkandidat. Etter et familieråd takket han nei til å bli kandidat.
Men man kan gjøre seg sine tanker om hva den folkelige Jon Lilletun som partileder kunne ha gjort for et parti som i dag skraper mot grunnfjellet, om han hadde fått leve.
Da Jon Lilletun fylte 60 år i fjor høst, markerte partiet åremålet med en mottakelse i Stortinget. For de av oss som var til stede gjorde det inntrykk å høre talene fra Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg, som var sterke personlige taler henvendt til en god og kjær venn. Begge hadde i sine tunge stunder søkt til Jon Lilletun som et medmenneske å snakke med.
Et raust, omsorgsfullt og varmt menneske. Det er slik vi vil huske Jon Lilletun.
Finn Holmer-Hoven