KRISTIANSAND: — I 1989 var det 17 bønder som bidro med leveranser av melk i denne kommunen. Nå er det nesten bare tre igjen, sier Magne Bakken.Bakken holder til på Møvig, mens hans kollegaer Tomas D. Gabrielsen og Ole M. Rypestøl har kyr henholdsvis på Drangsholt på Tveit og på Rypesøl på Torridal. Til sammen leverer de 137.000 liter ekte Kristiansands-kumelk. Og det er edle dråper. Vanskelige vilkår

Bakken har kun 11 melkekyr, men er likevel størst av Kristiansands melkeleverandører. Nedbygging har vært et stadig problem for mange bønder. Det samme gjelder inntektene, som til stadighet har minsket.- Det er heller ikke alltid at kommunen er opptatt av å legge forholdene til rette når det gjelder landbruket. I alle fall ikke i Kristiansand kommune. Her er politikerne mer opptatt av å være urbane, synes Bakken.Hans kollega Gabrielsen synes også den stadige byråkratiseringen gjør sitt:- Bøndene blir lei alt papirarbeidet og alle kravene som følger med.Begge tror en mer moderne livsstil frister mange bønder.- De har ikke lyst til å jobbe både tidlig og sent. Mange ønsker seg en ni til fire-jobb. Da nytter det ikke å være bonde, sier Bakken.Innimellom må det også store investeringer til på en gård. Det koster å reise en ny låve eller et fjøs. Ideologi i praksis

— Min generasjon er den 14. her på gården. Slekta slo seg ned her på 1500-tallet og siden har den vært i familiens eie, forteller Bakken om gården ute på Møvig.Kyrne har han gående på et jorde ved Møvig skole. Marka kunne Bakken ha solgt ut som tomter og tjent grovt på det. Likevel velger han å stå opp grytidlig hver morgen for å ordne med melking.- Enten er jeg dum, eller så er jeg sta. Eller muligens begge deler. Men jeg vil leve som jeg lærer. Jeg liker å stelle med dyr. Og jeg synes det jeg holder på med er verdifullt, sier bonden.Som hos mange andre bønder her i landet, innrømmer Bakken at det er en god del ideologi inne i bildet. Når man har røttene i området, setter pris på folk og fe og liker tanken på et norsk landbruk, er det vanskelig å gi seg uten videre. Har det i blodet

— Forfedrene mine har holdt på her ute i de siste 400 årene. De har strevet både tidlig og sent, forteller Gabrielsen om gården ute på Drangsholt på Tveit.- Jeg trives med jord og med dyr. Naboene synes det er hyggelig at vi driver gården. Og datteren vår har snakket om at hun kunne tenke seg å overta etter hvert. Men om jeg vil anbefale henne det, det vet jeg ikke, sier melkebonden med ni kyr. Han har også tre tåtelam som har holder «bare fordi det er gøy», en hest og en geitebukk på gården.- Det er mye moro med lammene. Men samtidig gjør de sitt for å hindre gjengroing når de går her og eter, så det er et pluss i tillegg, sier bonden.- 20. august skal vi ha åpen gård her fra midt på dagen og utover ettermiddagen. Da kommer masse unger som synes det er stas med gård og dyr, forteller bonden på Drangsholt.