KRISTIANSAND: I første rekke er det aktor, førstestatsadvokat Edward Dahl og forsvarerne Ben Fegran, og Tore H. Pettersen/Svein Hagen som nå skal vise verden hva de duger til.De tre partene har sine høyst ulike versjoner av hva som skjedde i Baneheia. Deres oppgave og mål er å få retten til å tro på nettopp sin versjon. Det gjelder å få på plass eller rydde av veien «enhver rimelig, forstandig tvil» som retten skal la de tiltalte komme til gode.DET ER NÅ de skal briljere, advokatene. Med sine kunnskaper, sine inn— og utfall. Presentere tanker ingen har tenkt før, gjøre tvilsomme teorier mulige - eller umulige. Det er nå slaget står. I en sak med så store sprik og så mange uklarheter som i denne, kan prosedyren gjøre flere fengselsår fra eller til. Derfor er det spennende, både for de tiltalte og oss andre.Aktor var først ut. I nesten to og en halv time - bare avbrutt av ti minutters pause - holdt aktor Dahl på før retten ble hevet i går. Han er knapt mer enn halvveis, og fortsetter i dag.ETTERPÅ KOMMER de andre. Først bistandsadvokatene, som skal fremme de pårørendes økonomiske krav overfor de tiltalte. Blir de to kjent skyldig i drapene, blir de trolig også erstatningspliktige. De kan neppe betale, men kanskje vil staten tre inn. Likevel blir kronene nokså sekundære i denne tragedien. Derfor får den ellers utmerkede advokat Ivar Sveen og hans tre bistandsadvokat-kolleger ha meg tilgitt at jeg i dette drama ikke regner dem blant hovedrolleinnehaverne.Jeg tilstår, for å holde meg i tinghus-terminologien, uten forbehold: Det er et imponerende stykke arbeid å være aktor i en så stor sak som denne. Hittil har han klart det med bravur, den blomst skal Edward Dahl ha.MÅLBEVISST prøvde han å fravriste Jan Helge Andersen enhver troverdighet - med unntak av beretningen om Viggo på åstedet. Fordi, selvfølgelig, det passer i aktoratets bilde.Men aktor tiltror Andersen en langt mer aktiv rolle i udåden enn det han selv har forklart.- Begge kan ikke snakke sant, sa Dahl, og la ikke skjul på at han mener begge lyver på de fleste punkter.FØR HAN KOM så langt, innledet han med en omfattende juridisk belæring - kanskje særlig myntet på de fire lege dommerne.- Den som fikk med seg alt dette, kan ta første avdeling jus i morgen, hvisket en imponert pressekollega.Dahl viste tydelig at han har plukket opp det meste som er sagt i løpet av fire ukers forhandlinger. Prosedyren røpet også talent for regi, systematikk og planlegging. Han gjennomgikk de fleste detaljer, nevnte vitner med navn uten å nøle, klokkeslett uten å blunke. Jeg holder ham mistenkt for å kunne dem nesten utenat, dokumentene i de tjue-tretti ringpermene bak ham. Nettopp derfor virker han farlig, for den som måtte ha svin på skogen. Selv om formen er lavmælt og nøktern, uten fakter.Han kunne utvilsomt ha gjort karriere på andre siden av scenen. Som forsvarsadvokat, og mangedoblet sin lønn. Men Dahl synes å trives med statsregulativet og anklagerrollen.JEG TOK MEG I å nikke bifallende da jeg hørte ham i går. Til hans vurderinger, overlegninger og resonnementer. Omtrent som når du ser en kløktig debattant på TV, og tenker at «han hadde virkelig noe å fare med». Problemet dukker opp når opponenten hans på skjermen øyeblikket etterpå hevder det motsatte, og jeg er enig med ham også.Om det samme vil vederfares meg i Kristiansand tinghus de nærmeste par dagene, gjenstår å se. Men jeg utelukker det ikke. Også forsvarerne har noen kort i ermet. Mange biter mangler i puslespillet. De sprikende forklaringene er et uløselig problem.Under TV-debatter og i barnedrapssaken behøver jeg ikke å ta stilling. Jeg kan velge å tro på alle eller ingen. Jeg har ingen plikt til å kåre «vinner» eller foreta valg. Mitt personlige privilegium er retten til å forbli tviler, til å vakle videre i livet.DET ER ET PRIVILEGIUM som rettens medlemmer ikke har. Retten må ta stilling. Den må svare ja eller nei på spørsmålet om skyld. Derfor håper jeg prosedyrene vil fjerne «enhver rimelig, forstandig tvil».Slik at jeg og alle andre, byen, landet, rettsvesenet - i ettertid slipper å nages av tanken på at en skyldig slapp fri.Eller enda verre, at en uskyldig ble dømt.