Klagene gjelder Fædrelandsvennens dekning av en utuktssak. Klagerne, moren til offeret og eieren av institusjonen der overgriperen tidligere arbeidet, mener publiseringen har medført en betraktelig merbelastning, og anfører at avisen enkelt kunne ha tilfredsstilt offentlighetens interesse ved en mer diskret fremtreden i intervjusituasjonen.Avisen understreker at den ut fra en totalvurdering fant det riktig å identifisere institusjonen som offeret og overgriperen hadde tilknytning til. Den avviser også at journalisten skal ha opptrådt lite hensynsfullt i arbeidsprosessen.Pressens Faglige Utvalg mener det er pressens oppgave å omtale utuktssaker som de alvorlige lovbrudd de er, men vil presisere at dette bør gjøres på en måte som ikke hindrer noen fra å anmelde forholdet av frykt for at ofrene kan bli identifisert.Utvalget vil vise til sin prinsipputtalelse der det blant annet heter: «Den enkelte sak bør omtales på en så nøktern og skånsom måte at ofrene ikke påføres nye lidelser.» I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen har påført offeret en tilleggsbelastning ved å gå unødvendig langt i å bringe identifiserende opplysninger. Utvalget vil spesielt påpeke at publiseringen, i særlig grad bildebruken, ga en overfokusering på overgriperens tidligere arbeidssted, all den tid utukten ikke fant sted der.Utvalget mener avisen måtte forstå at hensynet til offeret måtte veie langt tyngre enn informasjonsansvaret.Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Videre viser utvalget til punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.»Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk.Oslo, 24. september 2002Thor Woje,Catharina Jacobsen,Annette Groth,Odd Isungset,Grete Faremo,Ingeborg Moræus Hanssen,Camilla Serck-Hanssen