VALLE: Talsmenn for kraftutbygging, villrein, naturvern, grunneiere og representanter for stat, fylke og kommuner snekrer nå sammen lokal forvaltningsplan for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Landskapsvernområde— Jeg vil gi honnør til sekretæriatet og styringsgruppa for arbeidet. Dette ser bra ut, sier fylkesmiljøvernsjef i Vest-Agder, Erling Vindenes, til Fædrelandsvennen.Nylig var det stormøte i referansegruppa for sekretæriatet som skal utarbeide kjøreregler for bruk og vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Landskapsvernområde. Her møtte representanter for så vel kommuner og fylker som grunneiere og naturvernere. Enestående vern

Området på 2385 kvadratkilometer ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Av arealet har hele 2345 kvadratkilometer fått status som landskapsvernområde mens to områder i Bykle på til sammen 40 kvadratkilometer er vernet som biotopvernområde.Enestående i norsk naturvernhistorie er det faktum at lokalsamfunnet selv skal lage og praktisere vernereglene. Dette arbeidet har pågått siden desember i fjor. I august neste år skal planen for hvordan forvaltningen skal foregå forelegges Direktoratet for Naturforvaltning til godkjenning med eventuelle endringer.Fylkesmiljøvernsjef Vindenes sier at å få orden på trafikken i landskapsvernområdet, både til fots og motorisert, er den største utfordringen. Særlig gjelder det å få til lik praksis med bruk av snøscooter.Om dette temaet sier Eva Fallet i Norsk institutt for by- og regionforskning at prosjektet hittil i liten grad synes og hatt innvirkning på motorferdslen i utmarka. Fallet arbeider med å evaluere prosessen for statlige myndigheter.- Dispensasjonspraksis med hensyn til jakt- og fiskebuer er også en utfordring, sier Vindenes.Også forholdet til kraftutbyggerne og deres ønsker om å brøyte opp veier i fjellet, behov for nye steinbrudd osv. debatteres. Jobben er å få til ordninger slik at kraftverkene kan foreta vedlikehold og sikring uten at dette går utover hovedintensjonene med vernet. Grunneierskepsis

Selv om arbeidet med å utvikle forvaltningsplanen foregår i dannede former, uttrykker grunneiere skepsis til å få båndlagt store arealer. Verneområdet er Norges nest største etter Hardangervidda nasjonalpark.Eivind Mauland, som representer landbruksorganisasjonene, sier det slik i referatet fra referansegruppa den 22. november:«Dei som er råka av vernet sit att med mindre råderett, utan vederlag og kan bli sitjande med ulemper av å måtte halde friareal til kommersiell og ikkje kommersiell aktivitet. Skal desse eigarane ta del i verdiskaping med basis i eige areal, krev det samarbeidsstrukturar som i liten grad er til stades i området.» Mauland bygger dette på en angivelig negativ effekt som er skapt av at miljøvernministeren gjennom sin gjennomgang av erstatningsordninger for verneområder i nasjonalparker har signalisert at Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane faller utenfor erstatningsordningen.Det er villreinen, samt andre særegne biotoper, som er hovedformålet med vernet av området som omfatter åtte kommuner og tre fylker.johs.bjorkeli@fedrelandsvennen.no