Slepetauet sitter enda i den ene vannjettmotoren på "Kaptein Egil J. Nygård". Den er fortsatt ikke operativ så lenge de ikke vet omfanget på skadene den tok. Foto: Tor Erik Schrøder

KRISTIANSAND: Hun skulle nemlig først ha med seg håndveska som befant seg inne i lugaren.

Klokka var rett over midnatt da båtførere Per Bjørn Erlandsen og Helge Skaar sammen med matros Ronnie Natvig i Redningsselskapet ble kalt ut til et båthavari ytterst ute i Byfjorden i Kristiansand. Da hadde det blåst stiv kuling i området i mange timer.

Drevet på land

— Meldingen gikk på at en båt var drevet på land i området Oksøy, og at det var to personer i båten, forteller skipper Erlandsen. Han styrte redningsskøyta «Kaptein Egil J. Nygård» mot Oksøy og fant til slutt den 27 fot store forliste InLanderen i bekmørket i nærheten av Oksøy.

Redningsskøyta festet et slepetau til 27-foteren for å slepe den ut i fjorden igjen og få den så langt unna fjæresteinene som mulig.

Begynte å synke

— Det var stiv kuling og bekmørkt så situasjonen var allerede dramatisk. Da mannen som hadde kjørt båten så at baugen begynte å tippe nedover, begynte det virkelig å se dramatisk ut, sier Erlandsen.

Båten tok inn vann og redningsskøyta måtte endre planene og la seg på siden av havaristen for å få brakt passasjerene i sikkerhet. Det skulle vise seg å bli en tidkrevende affære.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MÅ MYE IGJEN: Skipper Per Bjørn Erlandsen viser hvor mye av dekket på båten som var over vann. Matros Ronnie Natvig i bakgrunnen. FOTO: TOR ERIK SCHRØDER Foto: Tor Erik Schrøder

— Bare vent littMannen fikk vi kjapt over i redningsskøyta. Kvinnen som var på rundt 50 år, var det litt verre med. Hun lå og sov i akterkabinen på båten og hadde tydeligvis ikke forstått alvoret i situasjonen. Vi fikk ropt og vekket henne og ba henne komme opp, sier skipperen.

— Jeg skal bare hente noe først, var svaret de fikk.

— Du må komme opp NÅ, gjentok mannskapet.

– Bare vent litt, var svaret.

Mistet den ene motoren

Imens drev både havaristen og redningsskøyta mot fjæresteinene igjen. Redningsskøyta dunket bort i et skjær og fikk slepetauet inn i den ene vannjetmotoren. Nå hadde redningsskøyta kun én fungerende jetmotor, lå helt inne fjæresteinene og var fortsatt festet til den synkende båten.

— Det er ikke å overdrive at hadde det gått fem minutter til før vi fikk kvinnen over i båten, så ville hun ikke kunne blitt reddet, sier Helge Skaar som manøvrerte «Kaptein Egil J. Nygård» i dramaet. Han måtte velge mellom å hindre at redningsskøyta gikk på skjær eller å ikke få reddet kvinnen.

Måtte gi opp båten

Mannskapet fikk kvinnen til slutt om bord i redningsskøyta etter at hun fikk ta med seg veska, før de var nødt til å forlate den havarerte båten.

— Båten var så full av vann at vi måtte hogge over slepetauet og la den synke, sier Erlandsen.

«Kaptein Egil J. Nygård» kunne så for halv maskin vende tilbake til kaia i Marvika hvor politi og ambulanse ventet på å frakte de havarerte til legevakten.

- Opplevdes dramatisk

Redningsskøyta har siden da ikke vært operativ og skal undersøkes lørdag for å se hvorvidt den tok skade i møte med skjæret. Mannskapet som alle jobber som frivillige opplevde situasjonen som veldig dramatisk.

— Det tok litt tid før vi fikk sove natt til lørdag, sier Erlandsen og får støtte av de to andre.

Ingen redningsvester

Båten hadde ikke redningsvester eller noe slikt ombord, i tillegg var det bekmørkt og vinden blåste kraftig.

Mannskapet mener at høsten er den skumleste tiden å bevege seg ut i båt.

— Oktober og november kan det være et sjansespill. Det blir fort mørkt og i et slikt vær burde man ikke være ute på sjøen nattestid. Især ikke hvis man mangler skikkelig sjømannskunnskap, sier Ronnie Natvig.

— I tillegg er det flust av hummertegner ute nå som det er vanskelig å manøvrere unna, og dermed lette å få i propellen, legger Erlandsen til.