- Snart vil alle ta betalt for innhold på nett

KRISTIANSAND: — Det er ingen som vet hvordan den optimale betalingsløsningen for nettavisene blir. Mediehusene som har innført betalingsløsninger, er nå inne i en fase hvor de høster erfaringer. Dette handler om eksperimentering, og om å prøve seg fram. Enkelte erfaringer kan sikkert bli smertefulle.

Det sier Jens Barland. Han er medieforsker ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og tar nå doktorgrad i hvordan journalistikk kan utvikles for å kunne selge bedre. Temaet innbefatter betalingsløsninger.

Nye abonnenter

Et halvt år etter at Fædrelandsvennen lanserte sin betalingsløsning for nett, har avishuset fått rundt 850 nye abonnenter. Størsteparten av sakene på nettavisen er nå låst. Avisabonnentene får full tilgang til de låste artiklene, mens andre må betale mindre summer for å få tilgang til journalistikken i en begrenset tidsperiode.

Ti mediehus i Norge tar nå betalt for innhold på nettavisene sine, ifølge Barland, som var rådgiver for Fædrelandsvennen i den aller tidligste fasen i planlegginen av betalingsløsningen.

— Blant de ti avisene er det et mangfold av betalingsløsninger. Noen aviser kaller løsningen sin betalingsmur. Hallingdølen likner på Fevennen sin løsning. Tønsbergs Blad, Budstikka og Drammens Tidende likner mer på hverandre, de har ikke koblet salget med abonnenter. Fiskaren startet med betaling på nett for flere år siden, noe som har fungert utmerket siden de er i bedriftsmarkedet. Et helt annet type eksempel på betalingstjenester, som har hatt suksess, er VGs Vektklubb som ble lansert i 2005, sier medieforskeren.

- Alle vil ta betalt

— Hvordan tror du mediebransjen ser ut om et par år?

— Om ikke lenge vil alle selge innhold på nett. Slik vil man skape nye brukerinntekter i tillegg til annonseinntektene, sier Barland.

Han forteller at avisbransjen, før nettavisenes tid, i mange år bestrebet seg på å selge billige abonnementer, for få stort opplag og dermed selge flere annonser.

— Tar man parallellen over på nett, har det vært vanskeligere å ta seg betalt. Problemet er at når man tar betalt på nett, blir bruken mindre. Det kan få konsekvenser for annonseinntektene, påpeker han.

- Har ikke knekt koden

Arne H. Krumsvik, professor ved avdeling for journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener at Fædrelandsvennen ikke har knekt koden for betalt innhold på nett med sin betalingsløsning.

— Fædrelandsvennen selger en pakkeløsning, som er mer attraktiv enn et vanlig papirabonnement. Kundene får ikke kun et nettabonnement, men en pakkeløsning. Det er en lur løsning, men gammeldags, og mediehuset har ikke løst problemet med betalingsvilje på nett. Det er fortsatt papiravisen som finansierer journalistikken, sier han.

— Hvordan knekker man koden, slik at folk i større grad ønsker å betale for journalistisk innhold på nett?

— Den vil ikke bli knekt. Papiravisene har nærmest monopol i Norge, og det er vanskelig for nye aktører å etablere seg. Det Fædrelandsvennen gjør med sin løsning, det er å holde liv i papiravisen, sier Krumsvik.

— Papiravisen er nøkkelen til suksess, og det eneste som kan finansiere journalistikken, mener han.

Slik gjør andre aviser det...

AFTENPOSTEN: - Det arbeides med å få på plass en betalingsløsning i løpet av 2013. Den blir ikke helt lik Fædrelandsvennens, siden vårt marked og vår situasjon er annerledes. Vi vil ikke konkret si hvordan løsningen blir, siden den fortsatt er under arbeid, opplyser sjefredaktør Hilde Haugsgjerd.BERGENS TIDENDE: - Vi kommer til å teste brukerbetaling neste år. Det gjør vi på en litt annen måte enn Fædrelandsvennen, siden vi har en svært tilstedeværende konkurrent. Etter jul vil alle kunne registrere seg på nett uten å betale. Deretter vil vi teste betaling, forteller sjefredaktør Trine Eilertsen.AGDERPOSTEN: - Vi har ingen konkrete planer om en betalingsløsning ennå, men ønsker å skaffe informasjon om erfaringer fra andre mediehus. Det er klart at vi også ønsker å ta betalt for innhold på nett, men tidsaspektet er ikke bestemt, forteller sjefredaktør Morten Rød.DAGBLADET: - I løpet av neste år vil vi ta flere initiativ når det gjelder betalt innhold, både journalistisk innhold og tjenester. Vi er i en litt annen situasjon enn abonnementsavisene, siden vi er en løssalgsavis, og vi vil derfor ikke lukke nettstedet vårt, sier ansvarlig redaktør John Arne Markussen.VG: - Når det gjelder betalt innhold har vi vektklubben, som er en kombinasjon av journalistikk og tjenester. Forrige uke lanserte vi en klubb for dyreeiere, etter samme lest. Nå jobber vi også med et daglig magasin, en utvidelse av VG Nett, som vil koste penger, forteller Espen Egil Hansen, redaktør for VG Nett.STAVANGER AFTENBLAD: - Vi lanserer vår betalingsløsning mellom 13 og 15. mai, rundt ett år etter at Fædrelandsvennen lanserte sin betalingsløsning, forteller Lars Helle, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad. - I det store og hele vil vi kopiere Fædrelandsvennens løsning, men løsningen vil tilpasses lokale forhold, sier han.ADRESSEAVISEN: - Vi har jobbet med betalingsmur en god stund, og det er gjort omfattende analyser av både trafikk, brukere og innhold, samt grundige risikovurderinger. Vi vil velge en betalingsløsning etter hvert, men ønsker å høste erfaring før vi går for endelig modell, sier utviklingsdirektør Bjørn Vik-Mo.DRAMMENS TIDENDE: - "DT+" ble lansert like før sommeren, en totalpakke som gjorde at abonnentene fikk tilgang til e-avis og et eget område på nettavisen. Halvparten av abonnementsmassen har registrert seg på den nye løsningen, og opplagsfallet er bremset, opplyser ansvarlig redaktør Geir Arne Bore.BUDSTIKKA: - Betalingsløsningen vår ble lansert for noen få uker siden. Vi tilbyr deler av budstikka som "B+", mens resten av nettstedet er åpent. Noen saker skaper vi utelukkende for tilbudet, andre henter vi fra avisen. Det er fri tilgang for abonnenter, mens andre må betale, forteller sjefredaktør Andreas Gjølme.