VENNESLA: Det kommunale ledningsnettet er på totalt 110 kilometer.

— Om lag rundt halvparten er lagt nytt etter 1970. Greier vi å grave to kilometer grøfter i året, vil det ta 25 år før alt er ferdig, forteller teknisk leder Arne Vatne om tidshorisonten på den nødvendige rehabiliteringsjobben.

Ruster og lekker

Gamle rør ruster og lekker. Kapasiteten er i mange tilfeller også for dårlig etter dagens krav.

GAMMELT PÅ MOSEIDMOEN: Vann- og avløpsnettet på halve Moseidmoen må skiftes ut. Teknisk leder Arne Vatne sier Lilleveien i øyeblikket har høyest prioritet. Her har huseiere elendig vanntrykk på grunn av tette rør. Foto: Frode Lindblom

Som ellers i landet er det et stort og svært kostnadskrevende behov på vann— og avløpssiden i Vennesla.- Jeg er mest bekymret for at de galvaniserte rørene vi har mange steder skal ruste og bli tette, sier Vatne.

Halve Moseidmoen

Flere områder i Vennesla må belage seg på støy og redusert fremkommelighet de kommende årene.

— Graslia, Tvidøblane, Rødbyen på Vikeland, Kvarstein og Moseidmoen er blant områdene hvor vann- og kloakknettet må byttes, sier Arne Vatne.

Den tekniske lederen sier gravearbeidene i Rødbyen blir en kostbar sak. Her er vannledningen byttet, men ikke avløp. På Kvarstein gjenstår en del utskiftinger, samt at halve Moseidmoen må graves opp.

Haster

Vatne tar oss med til Lilleveien på Moseidmoen. Den står for tur. Her haster det.

— Jeg har fått henvendelser fra folk her som har fortalt at når naboen vanner, mister de selv vanntrykket. Trykket er nesten borte fordi rørene begynner å bli helt tette. Lilleveien har høyest prioritet, sier han.

La dårlige rør

Vann- og avløpsrørene som ble lagt på 1950- og 60-tallet var av svært varierende kvalitet. Det var vanlig å legge rør av grått støpejern, som senere viste seg å være sprøe og ha lav levetid. Det ble også benyttet dårlige plast- og betongrør.

Direktør Einar Melheim i Norsk vann, som eies av og representerer 360 kommuner, sier forfallet er større enn fornyelsen i Norge.

— Det går den gale veien. Grovt sett legges det 0,7 prosent lengdemeter rør i året. Det betyr at det vil ta 150 år å skifte ut gammelt ledningsnett i Norge. Med vårt mål om én prosent, ville det ta 100 år, sier Melheim.

5000–10.000 kroner/meter

Målet er at nye vann- og avløpsledninger som byttes skal ha en levetid på 100 år.

Ifølge Norsk vann er landets ledningsnett på vann 41.000 kilometer, kloakk 35.000 kilometer og overvann 17.000 kilometer.

— Hvor mye koster det for kommunen per meter å skifte nye rør?

— Mellom 5000 og 10.000 kroner. For 5000 kroner er det enkelt å grave en grøft, sier direktør Einar Melheim i Norsk vann.

Øker årsavgiften

Den samme kostnaden opererer Vennesla kommune med.

— Det koster kommunen rundt 10 millioner kroner i året, sier teknisk leder Arne Vatne.

— Må innbyggerne i Vennesla nå belage seg på en kraftig økning på årsavgiften til vann og avløp, Vatne?

— Jeg har overfor rådmannen foreslått en moderat økning, sier han.

Rådmannens budsjettforslag legges fram for kommunestyret torsdag kveld.

Stort behov i Kristiansand

Kristiansand kommune har ansvaret for et vann- og avløpsnett på 520 kilometer. Ifølge byingeniør Terje Lilletvedt har kommunen lagt seg på et nivå om å klare å skifte 0,7 prosent lengdemeter rør i året. Ambisjonen er å legge 3,6 kilometer nye vannrør hvert år, og tilsvarende for kloakk, i samme grøft.

— Eksempelvis har vi over 100 kilometer med vannledning som bør skiftes så fort som mulig. Vi har en stor jobb foran oss de kommende årene med å bytte ut gammelt med nytt. Vi har gjort grundige vurderinger av vårt ledningsnett som er dårlig. Men vi kan ikke bare gasse på, jobben må gjøres ordentlig, sier Lilletvedt.

Med et omfattende rehabiliteringsbehov økes budsjettet til fornyelse av ledningsnettet fra 50 til 66 millioner i 2013 og 76 millioner i 2016.