BYKLE: Nesten ingen hytteeiere i Bykle betaler den frivillige løypeavgiften. Det kan føre til at kommunen innfører eiendomsskatt.
— Det er en vanvittig måte å se tingene på. Man truer med enten 600 kroner i løypeavgift eller eiendomsskatt. Argumentasjonen er hinsides all fornuft, sier Gordon Fuglestad i Djupetjønn hyttevel.
I går vedtok kommunestyret i Bykle med åtte mot fem stemmer å utrede eiendomsskatt. I et fellesbrev til kommuneledelsen uttrykker hytteeierne sterk motstand.
— Ren hytteskatt
— En av hovedinntektskildene til Bykle er ikke-byklere som legger igjen penger gjennom handels- og servicenæringen. Kommunen med sine 970 innbyggere er fryktelig sårbare når inntektene svikter. Da må de heller se på hvordan kommunen drives, mener Fuglestad.
Tom Sørensen i Hovden fjellpark hyttevel mener det er urimelig at eiendomsskatten skal brukes til å dekke løypeavgiften.
— Dette blir i praksis en ren hytteskatt. Men vi mottar ikke ytelser som eldreomsorg og barnehager. Det vi gjør er å skape verdier. Derfor blir det helt feil, sier Sørensen, som også er leder av Huseiernes landsforbund i Aust-Agder.
Bakgrunnen for uredning om eiendomsskatt er at rådmannen mener kommunen må skaffe nye inntekter om tjenestetilbudet skal opprettholdes. Kraftinntektene er stabile, men utgiftene øker. Trolig vil kraftinntektene være like i 2016 som i 2007. ## — Negativ utvikling
— Kommuneøkonomien er i negativ utvikling. Ingen vet hva framtida bringer, men om ett eller to år mener jeg det er riktig å innføre eiendomsskatt, sier ordfører Jon Rolf Næss (Ap).
Bykle kommune har 970 fastboende i omkring 520 boliger. Vinterstid mangedobles innbyggertallet når hyttefolket inntar 2600 hytter og leiligheter. Ferietrafikken krever bedre veier. Næss mener det er rett og rimelig at hyttefolket betaler for gildet.
— Kommunen har store utgifter knyttet til våre reiselivsprodukter. Veistandarden er dimensjonert for andre enn de fastboende. Da er det rimelig å plassere noen av utgiftene på dem som nyter godt av tilbudet, sier Næss.
Eiendomsskatt eller løypekutt
En betent sak som kan gi fart på planene om eiendomsskatt handler om hyttefolkets manglende betalingsvilje knyttet til løypedriften. Næss mener betalingssvikten er et tungtveiende argument for eiendomsskatt. I fjor betalte kun én av fire hytteeiere den frivillige avgiften på 350 kroner. I år ble den økt til 600 kr. Så langt har kun én av ti betalt.— Hvis ikke det kommer inn betydelig mer, så gjør hytteeierne valget om å innføre eiendomsskatt lett for oss. I praksis har vi to valg når betalingen uteblir. Innføre eiendomsskatt eller slutte å preparere løypenettet. Jeg foretrekker jeg det første, sier Næss.
Et beskjedent overslag viser at Bykle bruker omlag tre millioner kroner på vedlikehold av løypenettet. I fjor betalte hytteeierne 250.000 kroner. Per 1. desember i år er det innbetalt 156.000 kroner.
— Jeg synes det er fryktelig dårlig, det må jeg være ærlig å si. Hovden er norgeseliten når det gjelder løypeprodukter. Grunnen er at Bykle har hatt råd til å finansiere det, men nå endrer det seg. Da hadde jeg håpt at dem som nyter godt av tilbudet, er med og betaler, sier Næss.
- Dårlig timing
Høyres stemte mot utredningen. 500 tomter står ubebygd i Bykle. Partigruppen mener eiendomsskatt vil bremse næringsutviklingen.
— Inntektssvikt fra kraftinntektene krisemaksimeres, men jeg ser at det blir smalere tider og at man må prioritere annerledes, sier Bjørn Einar Andersen (H).
Han er imidlertid enig med ordføreren i at hyttefolket bør bidra gjennom løypeavgiften.
— Jeg synes det er litt skuffende, og skulle ønske de bidro mer i spleiselaget. Ærlig talt synes jeg ikke 600 kroner er mye, og det er det jammen verdt, sier Andersen.
Han mener imidlertid manglende innbetaling i løypeavgift ikke må sees i sammenheng med eiendomsskatt. Han får støtte av sin partifelle og tidligere ordfører Kay Jeiskelid (H).
— Strategisk sett er det svært uheldig å utrede eiendomsskatt samtidig som man nesten dobler løypeavgiften til 600 kroner. Jeg tror den manglende innbetalingen henger i sammen med dette. Det ble svært dårlig timing, sier Jeiskelid.