Hvorfor ble du hetende Atti? — Vet ikke, men har hatt det navnet så lenge jeg kan huske. Kanskje på grunn av mellomnavnet Arthur.
Nå går filmen "Med trekkspill til Operaen" på kinoer landet rundt. Har du fått smakt på kjendisstatusen? - Nei, merker ikke så mye, og de fleste kjenner nok oss i klubben fra før av. Men det blir mange hyggelige kommentarer, og det virker som filmen har blitt godt mottatt. Selv er vi veldig fornøyd med den, for den viser oss akkurat slik vi er. Samtidig går den mer i dybden enn det folk flest regner med.
Men kinofilm hadde du vel aldri drømt om? - Jo, jeg hadde det. For ti år siden ble vi utfordret av redaktøren i Lindesnes avis til å lage film. Da dette med spillingen i Operaen kom opp, så filmfotograf Frode Vestad muligheten for at dette kunne gjøres.
Når begynte du å spille trekkspill? - Alt for sent. Jeg var jo 32 år, men selv om min far spilte trekkspill på dansefester og var trekkspillærer, ble det ikke noe før han lokket meg til det i godt voksen alder. Det skjedde ved at han ville gi meg sitt Henschien Regal 5, et virkelig flott spill. Dette trekkspillet hadde han brukt på hundrevis av dansefester opp gjennom årene.
Hvem er favorittartisten din? - Jeg liker flere, men Flekkerøyguttene og det andre mannskoret der ute liker jeg godt. Ellers er det Willie Nelson, Johnny Cash og trekkspillklubbens egen Wendel Atkins. Jeg liker sangere med sjel i stemmen, også Åge Samuelsen.
Du legger ut bilder på Facebook, fra trimturer i bygda. Ivrig mosjonist? - Ja, trimming er rene hobbyen. Tar ofte en sykkeltur, men det er på en helt vanlig sykkel altså. Da går turen på heieveiene rundt her, og det blir noen bilder av det.
Hvorfor skriver du innleggene på dialekt? - Jeg synes det er fint å skrive slik en snakker. Og det er nok en protest mot alt det pirket med rettinga på skolen. Jeg husker det godt, og nynorsk er sikkert greit nok for de som er interessert i det, men ikke som eget skolefag.
Reiser du noen ganger utenlands, utenom alle turene med trekkspillklubben? - Ja, bevares. Samboeren min og jeg pleier å dra en gang eller to i året. Helst til steder der vi kan se på gammel kultur.