VEGÅRSHEI: 5. mai 2009 ble Abedi Kasongo skutt og drept på en landevei i den demokratiske republikken Kongo. Med i bilen hans var nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French. Senere ble de pågrepet, siktet og til slutt dømt for drapet av familiefaren.

Den nå 31 år gamle mannen fra Vegårshei var på frifot nesten en uke. Noen timer før han ble pågrepet 12. mai ringte Tjostolv til sin far.

— Det var en fortvilet situasjon. Det var langt til grensen til Uganda og han hadde verken mat eller vann. Jeg anbefalte ham om å overgi seg, sier Knut Moland til Fædrelandsvennen.

Saken eksploderte i norsk presse samme dag. Fædrelandsvennen var en av flere aviser som snakket med Knut Moland, som allerede da fryktet for sønnens liv.

— Det ble skutt etter ham. Et av skuddene traff en bananklase i ryggsekken hans. Den lå like ved ryggraden hans, så han var heldig som overlevde, sier Moland.

(Les mer under bildet)

Knut Moland frykter at sønnen ikke kommer hjem med det aller første. Foto: Tomm W. Christiansen

— Ser ingen lysningTre år senere er Moland kommet frem til at sønnen kanskje ikke var så heldig likevel.

— Det hadde kanskje vært bedre om de ble skutt i jungelen. De har hatt et helvete i tre år, sier Moland. Og legger til at livet de lever der nede i fengslet ikke er verd å leve.

- Det er sterke ord?

— Ja, men det slik jeg ser det. Forhandlingene fører ikke frem og jeg ser egentlig ikke noen lysning til at de kan komme hjem. Det er vanskelig å være optimist, sier Moland.

Har kostet dyrt

Kongolesiske myndigheter har ved flere anledninger gitt signaler om at det er ønskelig med en utlevering til Norge. Likevel har lite skjedd. De to nordmennene sitter nå fengslet i Kongos hovedstad Kinshasa, hvor de deler celle med fem andre.

Knut Moland forteller at tre år i fengsel har kostet dyrt.

— De har hatt utgifter på rundt 18.000 kroner i måneden i disse tre årene. Pengene har gått til mat, medisiner og bestikkelsene som må til for å få fraktet dette inn i fengslet. I tillegg har de blitt frastjålet penger ved flere anledninger, sier Moland.

Familiene til de to nordmennene har brukt en del av sine egne midler og tatt opp lån på vegne av sønnene. En stor del av utgiftene har imidlertid blitt dekket av donasjoner.

— Det har kommet inn en del penger. Det er jeg veldig takknemlig for. Men etter hvert som tiden går dukker det opp andre saker og oppmerksomheten fra media avtar. Elendigheten akselerer og det økonomiske blir stadig mer utfordrende, sier Moland.

- Dumt å ta bilde

Det er ennå ingen som har tilstått drapet av sjåføren. Knut Moland har aldri vært i tvil om at sønnen er uskyldig.

- Forstår du at ikke alle er like overbevist?

— Ja, men enhver som har fulgt med på denne saken skjønner at det er et justismord. Det eneste våpenet de hadde med seg var en hagle. Skadene til sjåføren viste tydelig at dette ikke var drapsvåpenet. Han ble skutt med et høyhastighetsvåpen. Det kan ha vært en Kalasjnikov, som er våpenet til det kongolesiske militæret, sier Moland.

- Hva tenker du om bildet av sønnen din, hvor han vasker blod og smiler?

— Det var forferdelig dumt å ta det bildet. De skulle komme seg i sikkerhet med den bilen og vasket derfor ut blodet. Smilet var nok et utslag av galgenhumor, sier Moland.

Sønnen har selv forklart bildet som en naturlig reaksjon på en dramatisk opplevelse.

Spekulasjoner

Da pågripelsen ble kjent i Norge verserte det mange teorier om hva de to nordmennene egentlig gjorde i Kongo.

— Jeg forstår ikke at det er så fryktelig rart at noen reiser til Kongo. Ungdom på tur reiser jo til en rekke rare steder. Spekulasjonene som dukket opp var helt på trynet. Det var snakk om diamantsmugling og at de var leiesoldater. Det dummeste av alt var at de skulle stjele en okapi. Det er et dyr på størrelse med en hest, sier Moland.

Norske myndigheter forhandler fremdeles om en utlevering av de to nordmennene, men diskusjonene har vært vanskelige på grunn av et ustabilt politisk klima. Først nå, et halvt år etter valget, har landet fått en ny regjering. Moland tør ikke tro at det innebærer en snarlig løsning.

— Jeg vet at presidenten er godt informert. For ham er jo det bare å skrive under på et papir, sier Moland.

Les også: Tror ikke Moland og French er førsteprioritet for ny regjering