De fleste av oss har en eller annen gang opplevd at det dunker i tinningen, det presser over pannen, du kjenner ilinger opp gjennom nakken og det føles som det ligger et tungt lokk over issen. Hodepine er en utbredt plage, men for de som lider av migrene er det mer enn en plage.— Det er tre ganger så mange kvinner som menn som får migreneanfall. Kanskje derfor det fram til nå har vært for lite forståelse for sykdommen. Det er en sykdom som ødelegger livskvaliteten til dem det gjelder. Ja, og et migreneanfall kommer alltid ubeleilig. Det å måtte avbryte viktige gjøremål, melde forfall til viktige avtaler eller måtte holde sengen når resten av familien skal kose seg, er en belastning, sier nevrolog ved Aust-Agder sykehus, Inge Monstad, som også jobber på Migreneklinikken i Oslo.Han forteller at det er forholdsvis vanlig for migrenepasienter som må holde sengen å høre: « Jeg har da også hatt vondt i hode, men jeg går da på jobb likevel».- Jeg fortalte en arbeidsgiver som hadde denne innstillingen at det var ikke snakk om vanlig hodeverk. Det er skallebank av verste slag, kombinert med sjøsyke. Dette fikk han til å forstå hvor ille det er, sier Monstad.Og bare i Norge skyldes rundt 750.000 sykefraværsdager i året migrene. Av samme grunn er 750 personer uføretrygdet.Migrene
Migrene er en anfallslidelse. En del personer får noen få anfall årlig, mens andre har et eller flere pr uke. Det er vanlig å våkne med migrene, anfallet varer som regel fra fire til 72 timer. Smertene tiltar gjerne de første timene og sitter som regel på den ene siden av hodet. Men skifter ofte side til neste anfall. Kvalme og lysømfintlighet høre gjerne med.- Pasientene har svært sterke smerter, og det aller beste for dem er at de går og legger seg, sier Monstad.Det er ingen faste kjennetegn på hvem som får migrene, og hvorfor den utløses. Men det har vist seg at stress kan føre til migrene. Det samme om noen gleder seg eller gruer seg til noe.- Migrenepasienter lever ofte i en kaotisk tilstand med migreneanfall, spenningshodepine og overforbruk av medisiner, som i sin tur kan gi mer hodepine. De havner lett i en ond sirkel som leder til tretthet og apati, sier Monstad.- Det ser ut som migrene skyldes en kobling mellom genetiske og ytre faktorer. Det er de ytre faktorer en bør sette ekstra fokus på, for å øke pasientenes livskvalitet, og kanskje unngå en del anfall. En fast døgnrytme med regelmessige måltider er vesentlig for å unngå hyppige anfall, sier overlegen.Andre råd er:Lev regelmessig.Sørg for nok søvn, søvnmangel kan utløse migreneanfall.Stress både fysisk og psykisk kan gi migreneanfall.Jevn trening er viktig, men sverg ikke til plutselige fysiske utskeielser.Unngå mat som sjokolade, skarpe oster, sitrusfrukter og rødvin.Lukter som etterbarberingsvann og sterk parfyme, samt enkelte blomsterdufter som kaprifol kan gi anfall.Menstruasjon, p-piller og østrogen kan gi anfall.- Kanskje like viktig som at migrenepasienter er påpasselige, er viktigheten av at personer rundt dem tar hensyn. Blir for eksempel ikke fornærmet om en person bør deg flytte deg fordi du har sprayet deg med en sterk parfyme, sier Monstad.Medisiner kan gi hodepine
Hodepinetabletter gir ikke bare lindring. De kan også gi deg mer hodepine.- Såkalt medisinhodepine skal vi være oppmerksomme på. Dersom du tar for mye vanlige hodepinetabletter eller migrenemedikamenter, risikerer du at tablettene i seg selv gir hodepine. Ved stort inntak skapes det en form for avhengighet. Det er da viktig å slutte å ta de smertestillende tablettene. Det kan være svært tøft, men det er det eneste som virker, sier Monstad.Medisiner med effekt
Smertestillende midler er ofte nødvendig ved anfall. For noen kan reseptfrie midler som Paracetamol eller acetylsalisylsyre være tilstrekkelig. Andre må ha sterkere midler som er utviklet spesielt for migrene.- Dersom du har veldig lette anfall, kan medisiner som paracet, ibux, naprosyn og napren hjelpe. Men dette hjelper ikke for dem som virkelig har skikkelige migreneanfall. Mot migrene har det de senere årene kommet nye midler, triptaner. De virker målrettet og har derfor mindre bivirkninger og er derfor mer effektive enn de gamle midlene. Det nyeste nå er Relpax. Det har vist seg at dette legemiddelet gir en klar forbedring for migrenepasienter, sier Monstad.Han har deltatt i en undersøkelse hvor Relpax ble sammenliknet med Imigran, som er det mest brukte migrenemiddelet i dag og Placebo.- Relpax hadde klart best effekt. To timer etter at pasienter hadde tatt Relpax var 65 prosent av dem tilbake til sitt normale funksjonsnivå, etter bare en time var tallet 37 prosent. Til sammenlikning med Imigran er tallene etter to timer 44 prosent og etter en time 24 prosent. Over 5000 pasienter har deltatt i disse kliniske undersøkelsene med Relpax. Det er også positivt at denne migrenemedisinen har kommet på blå resept, sier Monstad.