Dette slagordet fra 1930-årene synes uutryddelig, skapt av privilegerte solsugne østlendinger. Men helt på jordet er ikke dette gamle forslitte slagord: Det er Sørlandet som har flest soldager av samtlige landsdeler i Norge. Det er dere som har så mange skjærgårder og småbyer med sjarmerende hvite husklynger. Men de mange nordmenn som er vokst opp ved kysten, meg selv inkludert, vet at det også er storm og vinterdager ved havet. Storm. Vinter. Sørland.Noe slagord blir det aldri. Og bør ikke blir det heller. Men vi vet at dette også er en del av virkeligheten. Vi vet også at Sørlandet er innland, Setesdal, naturmangfold, dialektmangfold. Et Norge i miniatyr. Jeg vil også påstå at det å vokse opp i storm og stille ved havet, gir et spesielt forhold til Gud og medmennesker. En som kjenner havet får gjerne en sterk gudstro, når man lærer hvordan Jesus stillet stormen. For norsk kystbefolkning er ikke dette en puslete søndagsskolefortelling. Det er makt og rå kraft. Det å vokse opp i nær kontakt med sjøen som både har gitt og tatt, har åpenbart preget sørlendingenes forhold til medmennesker også. Ikke noe annet sted i landet blir det gitt så mye penger til gode formål som på Sørlandet. Dere vet at livet kan være stridt, og dere vil hjelpe. Der det er hjerterom er det husrom, heter det i et gammelt norsk ordtak. Sørlandet er viden kjent for sin gjestfrihet. Den lune og gode sørlandshumoren er vi også vel kjent med. Mange har hygget seg med gode Kjutta-historier. Mange her har sikkert også hørt om da Kjutta var til den obligatoriske legeundersøkelsen som alle pensjonærene på hjemmet måtte gjennom fra tid til annen. Legen var ikke fornøyd med tilstanden: {ndash} Pulsen din går altfor langsomt, Ole Severin, sa han. {ndash} Det gjør{rsquo}ke noe, sa Kjutta, {ndash} æ har god tid!Å vokse opp ved havet betyr bred kontakt med omverdenen. I vikingtiden var Agder en ut— og innfallsport til og fra den gamle verden. Gjennom denne fikk Agder tildriv fra Hellas, Roma og Gardarike. I dansketiden fikk Sørlandet kraftige impulser fra Kongens København, ikke minst Kristiansand by. Sørlendinger er av verdens mest bereiste folkeferd. Dere har seilt på alle hav. Unge sørlandspiker tok med seg impulser fra tjenesten de gjorde i fornemme kjøpmannshus i Nederland. Sørlendinger var gjerne misjonærer i Kina. Og de hvite sørlandshusene er egentlig franske, forteller arkitekten Thomas Thiis Evensen. Sørlendinger har emigrert til den norske hovedstad og til USA. Men dere har søkt hjem. Sørlandets første sommergjester var utflyttede sørlendinger som søkte hjem. Den fortsatt sterke kontakten med USA er også påfallende stor på Sørlandet i forhold til resten av landet. Dere er på sydspissen av Norge nærmest kontinentet. Sørlandet er ikke seg selv nok, menneskene her har øye for Gud, medmennesker og den store, vide verden. Sist jeg besøkte dette lokalet, var da Campus Gimlemoen ble åpnet i fjor. Det var en stor dag for landsdelen. I dag er en enda større dag; dagen da Sørlandet markerer at landsdelen står skulder ved skulder i utmeislingen av sin felles fremtid. Det er hyggelig å bli invitert som statsminister til en slik begivenhet. Det offentlige Norge er i støpeskjeen. Modernisering og samordning er stikkord for utviklingen. Men også frivillighet. I dette lys er det fint å registrere at de to Agder-fylkene ser ut til å enes om et tettere samarbeid. Jeg har fått med meg at de to fylkestingene i april planlegger å starte utredningen av en sammenslåing til ett fylke: Et sørlandsfylke. Regjeringen ser positivt på en slik utvikling her i agderregionen. Når sørlendingene nå tar initiativ til å bli ikke bare en mental, men kanskje også en politisk og administrativ enhet, gir det en ekstra dimensjon til dagens feiring. Da jeg åpnet Campus Gimlemoen sist høst, refererte jeg til at Sørlandet rett som det var ble omtalt som Den glemte landsdel. Det historiske grepet dere nå tar blir ett av de viktigste til en gang for alle å fjerne den merkelappen og motvirke slik glemsel. Dessuten vil jeg si: kronprinsesse Mette-Marit, John Bernander, Kåre Valebrokk, Rolf Løvland, kaptein Sabeltann, Jon Lilletun, Ansgar Gabrielsen, Victor Norman {ndash} og Rutebilstasjonen i Arendal {ndash} for å nevne noen aktuelle. Folk har valfartet i tusentall til Rutebilstasjonen i Arendal for å gumle «riffla påmmfri med blandings». «Lille-lørdag» gjorde snackbaren i Arendal til en av Sørlandets attraksjoner. Det er ikke lett å glemme Sørlandet sånn i det daglige. Heller ikke regjerningen glemmer Sørlandet. Dette flotte bygget vi står i her vitner om det. Innsatsviljen for å fremme Sørlandets sak er ikke ny. Som styreformann Harald Furre fortalte, så ville sørlandsnavnets far, Vilhelm Krag, at «alle over- og underjordiske makter skal settes i rasende sving for å fremme Sørlandets vel». Krag ville vandre omkring i de statlige korridorer og minne om at sørlendinger ikke er beskjedne. Et lakonisk og stillferdig folkeferd, ja, Men ikke beskjedne. På denne 100-årsmarkeringen vil jeg også minne om et annet jubileum. I år er det 200 år siden Norge fostret en av verdens største matematikere noensinne, nemlig Niels Henrik Abel. For å hedre vår største vitenskapsmann har staten opprettet et fond på 200 millioner kroner. Avkastningen skal gå til å dele ut en internasjonal matematikkpris til minne om Niels Henrik Abel. Jeg er glad for at sørlandsregionen har engasjert seg i arbeidet med å gjenreise interessen for matematikkfaget. Jeg tenker ikke minst på det arbeidet som foregår ved kultursenteret ved Frolands verk, der Abel tilbrakte sine siste måneder. Norge trenger en kultur for nyskapning. Barn og unges engasjement for realfag er viktig for å lykkes i å skape en slik kultur. Samarbeidsregjeringen vil Sørlandet vel. Det viser vi ved å bidra med støtte til Sørlandet i 100s initiativ om kulturelt sørlandsprogram ved vår ambassade i Nederland i 2002. Vi vil følge opp den forrige regjeringens satsing på agderregionen som utenrikskulturelt satsingsområde for Norge, og er villig til å bidra med støtte til visning av sørlendingen Kjell Nupens kunst i Haag senere i år. Vi lider heller ikke av den misforståelsen at sørlendinger skal være spesielt beskjedne. Vi har sett både skipsredere og andre gå i demonstrasjonstog for bedre stamvei på Sørlandet. Og vi registrerer at både Høgskolen og landsdelen prioriterer arbeidet for å få etablert et universitet i Niels Henrik Abels egen landsdel høyt. Signalene om ønsket satsing på vei, bane og flyplass har heller ikke gått oss hus forbi, og vi holder fast ved regjeringens mål om å følge opp de signaler for landsdelen som ligger i Norsk Transportplan. Så fremtiden ser lysende ut for Sørlandet!Gratulerer med dagen og lykke til med landsdelsbyggingen!