KRISTIANSAND: — Dette bildet ble tatt akkurat her i 1944. Jeg var nok bruden på bildet, siden du var et halvt år eldre enn meg, sier Astrid Pettersen Røed (68) til barndomsvenninnen Grete Haaversen Eriksen (69).I går var de to tilbake i barndomsgata hvor de bodde i hver sin etasje i nummer 32, om lag 50 år etter at de flyttet. Sammen med 43 andre som også opplevde krigsårene i Oddernesveien. Kom fra Florida
Og den voksne flokken hadde mye å snakke om. Mange hadde ikke sett hverandre på 50 år.Og flere hadde ikke sett sin gamle gate etter at E 18 forsvant.- Det har blitt helt fantastisk. Rett og slett, sier Grete Haaversen Eriksen.Hun bor nå i Florida, men det var ikke snakk om annet enn at mimrefesten måtte oppleves. Derfor satte hun seg på flyet. Og hun traff mange kjente. For det var uvanlig mange barn i Oddernesveien rundt krigen. Bare på et par hundre meters strekning bodde 70 barn.Aud Hansen var en av dem. Nå er hun bedre kjent som Blattmann.- Bare i vår oppgang var det 10 barn i 1949. Et fantastisk sted å vokse opp, var det. Alltid noen å leke med. «Vippe pinne»
Og leker ble det nok av i går også. Mange gjenopplivet de gamle slagerne «vippe pinne», «kappe land» og flere med. Spensten var kanskje ikke helt den samme som i barndommen, men innsatsen stor. - Men det var jo ikke asfalt i gatene her da vi var små, sier Hansen/Blattmann.- Den var vel ikke oppfunnet en gang, svarer Kay Simonsen. Han mener å huske at veidekket den gang var en oljeblanding som het Kolas og ble laget av Leif Hübert.Av alle de 70 som vokste opp i Oddernesveien frem til 1950 er det bare Ralph Narvesen som har vært stand by hele tiden. Hele tiden har han bodd i nummer 40.- Jeg flyttet inn da det ble bygget i 1939. Og siden jeg har vært her i alle år, falt det på meg å ta initiativ til et sånt treff, sier Narvesen.Men det var ikke lett å spore opp alle sammen. Mye detektivarbeid måtte til og til slutt gikk det ut brev til alle 70 som bodde i gata frem til 1950. Marsipankake fra vegvesenet
— Noen bor langt vekk og andre har gått bort. Men det er ganske fantastisk at vi kunne bli så mange, sier Narvesen, eller urinnvåneren, som han kaller seg selv.Han fikk ideen da han sammen med et par barndomsvenner snakket om oppveksten i gata under krigen. Og alt som har skjedd med området, med E18 som tok freden i 30 år.Men symbolsk nok var marsipankaka i går sponset av Statens vegvesen.- Og vi må rose vegvesenet for den fantastiske jobben de har gjort her, med brostein og det hele. Jeg synes rett og slett det er blitt byens fineste gate. Ja, det må jeg ha lov til å si, mener Narvesen.Og i går var alle enige. Men også like før og under krigen var det stas å bo i Oddernesveien. Som Randi (Andås) Thorvaldsen skrev i sangen som ble fremført i går:«Alt var moderne,og alt var så herlig.Over fra utedo,her var klosett.» - Yngre og yngre
— Å, det var fantastisk å flytte hit fra en liten leilighet i Kvadraturen uten toalett, minnes Grete Haaversen Eriksen.- Ja, du sier noe. Jeg hadde ei venninne som sa det var så gøy å komme på besøk til oss. «For der kan vi dride inne», sa hun.Men krigsårene brakte også noen vonde minner.- Jeg husker en dag, det må ha vært i 1944. Jeg gikk oppover bakken mot Oddernes kirke. Da kom det et tysk krigsfly som fløy så lavt. Jeg ble livredd. Og dette kom tilbake i drømmene mine helt til jeg var 40, sier Grete Haaversen Eriksen.Men i går var det latter, glede og minner som dominerte. Og etter hvert var det mange som følte at det ikke var så lang tid siden flyttet fra barndommens gate.Som Kirsten Pedersen Jansen (79) sa:- Nå føler jeg meg yngre og yngre.