2.4. Analyse av kriminaliteten – generelle utviklingstrekk
Den mest markerte nedgangen i kriminaliteten ligger i antallet narkotikasaker, skadeverk og bilbrukstyverier.
Nedgangen i narkotikasakene (minus 21,5 %) er begrunnet i politidistriktets ressursknapphet. Med de ressursene vi disponerer, har det også i 2004 vært en bevisst konsentrasjon om de aller mest alvorlige narkotikasakene. Sakene er meget arbeids— og kostnadskrevende fordi de er innrettet mot bakmennene for innførsel og omsetning. Det har vært et meget godt samarbeid mellom de geografiske driftsenhetene og Felles kriminalenhet, og resultatet av samarbeidet gjenspeiler seg også i beslagstallene.
Voldskriminaliteten har gått ned med 1,4 % men volden har blitt grovere i 2004 og det har vært en oppgang i
antallet legemsbeskadigelser, mens legemsfornærmelsene har gått noe ned. Saker med trusler og tvang har økt noe, mens antallet for ran og utpressing har økt til dels dramatisk. I løpet av året registrerte vi flere bankran i politidistriktet. Dette er saker vi de tidligere år har vært forskånet for. Det er for tidlig å ha en klar oppfatning av hva som er årsaken til den negative utviklingen i ransstatistikken i 2004, men vi regner uansett med at den oppklaringsprosenten som ligger tilnærmet 100% vil bidra til en nødvendig avskrekkende effekt.
Drapskriminaliteten i Agder ligger fortsatt relativt høyt sammenholdt med landstallene fordelt på sammenlignbare politidistrikt. I statistikken ligger også et drap på et spedbarn, og vi hadde også på slutten av året en alvorlig mishandling av et annet spedbarn.
Sedelighetssakene har økt med 17,2 % i 2004, til tross for at det er en nedgang på 2,1 % i voldtektssaker og forsøk på voldtekt.
Ser vi på utvalgte ordensforstyrrelser, ble urinering på off sted redusert med 57,3 % i 2003, drikking på off sted redusert med 18,6 % i 2003 og overtredelse av løsgjengerlovens § 17 redusert med 4.6 % i 2003. All denne nedgangen i 2003 skyldes politidistriktets egenreduserte innsats. Tilsvarende antas nedgangen i antall promillesaker i 2003 med 8.5 % å skyldes vår reduserte innsats det året. I 2004 har promillekjøring ytterligere gått ned med 7,6 % i forhold til i fjor. Tilsvarende har urinering på offentlig sted gått ned med ytterligere 7,4 % mens drikking på offentlig sted har tatt seg opp igjen med 72,3 % og overtredelse av løsgjengerlovens § 17 tatt seg opp igjen med 15,5 % i forhold til i fjor. Oppgangen på de to siste saksområdene skyldes hovedsakelig en mer målrettet innsats mot de økte ordensproblemene i Kristiansand utover høsten 2004. 2.4.1. Analyse av kriminaliteten – den organiserte kriminaliteten
Den grove narkotikakriminaliteten utgjør hovedtyngden av den organiserte kriminaliteten i politidistriktet. Vi har i de senere år avdekket sammenkoblinger mellom flere velorganiserte kriminelle miljøer. Det tenkes her særlig på etablerte kosovoalbanere, tilreisende litauere, kosovoalbanere som har søkt asylstatus, rumenere som har spesialistert seg på tapping av bankkort i bruk på automater og de kriminelle MC-miljøene. Organiserte utenlandske kriminelle miljøer fra Østeuropa har i økende omfang meldt seg på banen innen både organisert vinningskriminalitet og organisert narkotikatrafikk.
Omfanget av den grove narkotikakriminaliteten er urovekkende, og miljøene er stadig lukkede og profesjonelle. Betydelige deler av narkotikautbyttet hvitvaskes og denne utviklingen har nødvendiggjort økt bruk av økonomietterforskning mot bakmennene. Tendensen er for øvrig at det er stor tilgang på stoff i distriktet som også gir seg utslag i at beslagene stadig er store. Vi benytter stadig såkalte ”utradisjonelle” etterforskningsmetoder med godt resultat i vår bekjempelse av de organiserte omsetningsmiljøene.
Vi har også registrert en bekymringsfull utvikling hvor det benyttes ”torpedoer” til å innkreve både narkotikagjeld og andre utestående fordringer. Politidistriktet har spisset innsatsen mot denne utviklingen og lagt ned til dels betydelig med ressurser i etterforskningen av enkeltsaker. Det er hovedsakelig de kriminelle MC-miljøene som tar disse oppdragene.
Vi må også kunne legge til grunn at vi i tillegg har betydelige andre innslag av organisert kriminalitet som ikke avdekkes, ikke minst organisert spritsmugling som følge av distriktets nærhet til kontinentet.
Kommentar: Også i 2004 hadde vi en markert nedgang i antallet registrerte narkotikasaker. Dette skyldes utelukkende nedjustering av aktiviteten grunnet manglende ressurser. Det skal også bemerkes at vi hadde en nedgang i antallet grove narkotikaforbrytelser fra 69 i 2003 til 44 i 2004. 2.4.2. Analyse av kriminaliteten – Voldskriminaliteten og sedelighetskriminaliteten
Voldskriminaliteten er fortsatt i en utvikling mot grovere overtredelser, i tillegg til at den definerte gatevolden er markert. I en rekke saker kombineres voldsbruken med alvorlige trusler, og dette har vært en sterkt medvirkende årsak til at bruken av voldsalarmer og besøksforbud ligger meget høyt i distriktet. I 2003 etablerte vi 118 voldsalarmer og 185 besøksforbud, mot henholdsvis 81 og 155 året før. I 2004 har vi tildelt 125 voldsalarmer og utstedt 197 besøksforbud. Mørketallene for vold er relativt store, særlig innenfor vold i hjemmet. Det er en utfordring å sørge for samme grad av oppmerksomhet omkring temaet i hele politidistriktet.
I første halvår 2003 registrerte politidistriktet drap (Stoa-saken) med utspring i konflikter i et større organisert kriminelt miljø på Østlandet og Sørlandet. Etterforskningen var komplisert og omfattende. Vi brukte store ressurser på å etterforske saken – med den konsekvens at vår innsats mot annen organisert kriminalitet måtte vike for en stund. I 2004 har vi måttet følge opp denne saken med omfattende ressursbruk i forhold til hovedforhandlingen., og en omfattende ressursbruk øremerkes også for ankeforhandlingen som starter i april i år.
Sedelighetssakene er både arbeidskrevende og meget faglig utfordrende. Erfaringen tilsier at vi må ha sterkt fokus rettet mot misbruk av barn, og som en konsekvens av de utfordringene disse sakene representerer, har vi etablert et eget team under faglig ledelse av felles kriminalenhet. Teammedlemmene er hentet både fra den felles kriminalenhet og fra de geografiske driftsenhetene.
2.4.3. Analyse av kriminaliteten - Vinningskriminaliteten i politidistriktet
Den positive utviklingen med en nedgang av grove tyverier fra bolig fortsetter. Suksessfaktoren her er først og fremst at folk sikrer seg mer med alarmer. Dersom vi får utviklet ”Nabohjelp” innenfor flere geografiske områder, bør nedgangen kunne fortsette. Det er en økning av tyverier fra bil. Dette tror vi har sammenheng med at kriminaliteten ”flytter seg” etter hvert som andre sikrer seg. Grovt tyveri fra person på off. sted har økt fra 217 til 270 (24,4%)
Økningen i antall grove tyverier fra bil økte med 4,9% i 2004 - etter en nedgang på hele 26% året før. I 2003 hadde vi 1 304 slike saker, mens vi i 2002 hadde 1762. I 2004 har vi 1 358 slike saker. I 2002 var det organiserte østeuropeiske kriminelle som for en stor del sto bak disse tyveriene. Når disse sakene ble oppklart og ført for domstolen, hadde vi ikke hatt tilsvarende seriesaker i 2003. I 2004 synes disse å ha kommet tilbake.
Som omtalt under den organiserte kriminaliteten, har vi fått betydelig føling med kriminelle østeuropeere som har spesialisert seg på vinningskriminalitet. Tidligere var trenden hovedsakelig innbrudd i biler og borttagelse av stereoanlegg. Nå ser vi utvikling med innbrudd i boliger og bedrifter hvor det på kort tid forsvinner betydelige verdier.
Vi har også registrert en ny trend med bestilling av varer på Internett ved bruk av forfalskede kredittkort .
2.4.4. Analyse av kriminaliteten - Økonomisk kriminalitet i politidistriktet
Vi ønsker fortsatt bli dyktigere i å legge til rette for inndragning av straffbart utbytte selv om vi klarte målkravet. Målsettingen for 2004 var å inndra straffbart utbytte i et større antall saker enn 100. Vi klarte det i 123 saker.
I 2004 var det nedgang i antallet registrerte konkurssaker i distriktet. I de innmeldte sakene er det registrert kreditorkrav med til sammen 120 mill.kr.
Som i 2003 har vi også i inneværende år avdekket omfattende sosial- og trygdemisbrukssaker i kjølvannet av etterforskning av annen alvorlig kriminalitet, og vi har klare indikatorer på at det her foreligger betydelige mørketall.
2.4.5. Særskilt om teknisk etterforskning som krever spesiell kompetanse
Politidistriktet har høy kompetanse på teknisk etterforskning. Dette gjelder også den del av etterforskningen som retter seg mot IKT-relaterte problemstillinger. Etterspørselen etter denne type etterforskning øker. Ved årsskiftet var vi – med unntak av 1 sak - à jour med den tekniske analysen av samtlige registrerte barnepornografisaker registrert i den landsomfattende aksjonen.
I løpet av 2004 har vi også besluttet prøvetakinger av 290 domfelte personer for innplassering i det sentrale DNA-registeret. Dette innebærer at politidistriktet er à jour i forhold til riksadvokatens pålegg om ajourføringer i løpet av 2004. 2.4.6. Analyse av kriminaliteten - Kriminalitet blant ungdom i politidistriktet
Det gjøres et betydelig arbeid med å forebygge kriminalitet blant barn og unge. Et eksempel er det tverretatlige arbeid som lensmannen i Vennesla og Iveland deltar i for ungdom i risikosonen (potensielle drop-outs). Ut over dette har vi flere eksempler på at politiet har tatt tak i begynnende uro slik at dette ikke har fått utvikle seg i den grad det ellers ville.
De kriminelle ungdomsgjengene i distriktet følges med stor oppmerksomhet. Bekymringen er spesielt stor overfor grupper som er involvert i både narkotikaomsetning, ran, vold og vinningskriminalitet, og hvor det er innslag av forbindelser til voksne kriminelle som driver organisert kriminalitet. Vi har også fra disse miljøene hatt saker hvor flere i fellesskap har begått alvorlige seksuelle overgrep mot yngre jenter.
Det høyreekstreme kriminelle miljøet besto tidligere av rundt 30 - 40 ungdommer som hadde kontakt til de øvrige nynazistiske miljøene i Norge og Sverige. Aktiviteten i miljøet varierer og har over en periode vært redusert i forhold til tidligere år, men det er gjennomgående fare for voldsbruk rettet mot de etniske ungdomsmiljøene og antirasistene. I dag oppfattes det å være 10 – 12 personer som er knyttet opp til det nynazistiske miljøet. (Kilde: forsker Yngve Carlsen). PST har i 2003 arbeidet aktivt for å få personer til å forlate organisasjonen Vigrid. Kristiansand er eneste by i landet, bortsett fra Oslo som har hatt et nynazistisk miljø i over 10 år. Problemet ble første gang registrert i Agder i 1976. Narkotikaproblemene blant ungdom er fortsatt omfattende. Vi registrerer aktiv verving av nye misbrukere på skolene.
2.9. Forvaltningstjenestene i Agder politidistrikt
Forvaltningstjenestene holder høy kvalitet i politidistriktet. Servicen er svært desentralisert. Befolkningen har nærhet til namsmannsmyndighet og andre forvaltningstjenester. I vår nye driftsenhetsmodell vil vi vurdere å gruppere noen arbeidskrevende og/eller kompliserte forvaltningssakstyper til ett sted innen driftsenheten. Dette vil kunne gi bedre kvalitet og hurtighet i tjenesten overfor befolkningen.
Mange av våre forvaltningsgjøremål har klare relasjoner til kriminalitetsforebygging. Politiets beslutning om hvem som skal gis anledning til å erverve våpen og hvem som må tåle sin tillatelse inndratt, har betydning for hvilket farepotensiale vi tillater samfunnet å omgi seg med. Spørsmålet om hvem som skal tillates å være dørverter - og hvilken utdannelse de har - har betydning for samfunnets evne til å forebygge vold. Samarbeid mellom ulike offentlige etater innenfor kommune, næringsmiddeltilsyn, skatt og toll og politiet har betydning i kontrolløyemed, for å motvirke kriminalitet i næring.
Måten vi utfører vår utlendingsforvaltning på, er av betydning for den enkeltes rettssikkerhet. Den er også med på å begrense kriminalitet.
Det anvendes betydelige ressurser på lovpålagt Schengenkontroll og nødvendig baklandskontroll i forbindelse med utenlands fergetrafikk.
2.10. Politiets Sikkerhetstjeneste i Agder politidistrikt
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har ansvaret for å forebygge og etterforske lovovertredelser av straffelovens kap 8 og 9. PST er derfor være forberedt på å kunne møte utfordringer som internasjonal terrorisme, ulovlig etterretningsvirksomhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen og politisk motivert vold. PST legger i sin virksomhet vekt på at den generelle terrortrusselen i Norge er fastsatt til å være moderat.
Bjørn Hareide