LINDESNES: — Det er i så fall veldig dumt at det kan skje etter bare én klage. Mange har satt veldig pris på de to geitene her ute, sier Mary-Ann Hjemdahl (35).Habnerøy er på 60-70 mål, og ligger ti minutter med båt utenfor Spangereid. Øya er kupert med stein og vegetasjon, og har aldri vært bebodd.Like ved ligger Vaarøy, som Hjemdahl-familien delvis eier. Her bodde det folk fram til begynnelsen av 1960-tallet. - Jeg er opptatt av at kulturlandskapet holdes i hevd, og tenkte at geiter måtte være ypperlige for å holde vegetasjonen nede. Og de er et morsomt innslag for dem som passerer eller går i land på øya, forteller Hjemdahl, som i fjor vår gikk til anskaffelse av tre geiter. Fordi den siste geita var en bukk og hun ikke ville ha flere dyr på øya, ble den slaktet. Siden har altså Gyda og datteren Charlotte regjert på øya. Mat er det rikelig med her, og et tjern skaffer drikke. Et lite skur med høy er satt opp som de kan bruke om det blir for guffent. Klage på geitene

Men dette har en privatperson som bruker øya i ny og ne, mislikt, og har klaget til det kommunale skjærgårdsutvalget i Lindesnes. Han mener dyrene er pågående og dessuten legger «visittkort» over hele øya. Med stort alvor har så utvalget behandlet saken. I vedtektene for Skjærgårdsparken - som Habnerøy er en del av - heter det at det er ønskelig med tradisjonell husdyrbruk i parken.- De hadde visst hatt en avstemning i utvalget og kommet til at geiter ikke tilhører tradisjonelt norsk husdyrbruk. Det skal godt gjøres å komme fram til et slikt standpunkt, synes Hjemdahl, som tar striden med et smil.Enn så lenge har utvalget likevel valgt å la geitene bli for å se om det kommer flere klager. Fædrelandsvennen ble med Hjemdahl ut til øya. Geitene ligger og soler seg på svaberget når vi kommet dit, og logrer ivrig med halen ved synet av båten. De vet det er mat på gang, og breker så ekkoet slår mellom bergveggene.- Jeg er ute hos dem en gang i uken, både for å gi dem noe annet å spise enn bare gress og for å se at de har det bra, sier Hjemdahl. Hun deler opp gammelt brød til dyrene, som napper maten ivrig i seg. Tillitsfulle

Dyrene er tillitsfulle og dytter til oss for å bli klappet. Dette er trolig årsaken til at de karakteriseres som pågående. Dyrenes etterlatenskaper er det ikke vanskelig å se, men øya er stor.Hjemdahl har fått svært mange positive reaksjoner fra folk på geitene, som særlig barna synes er artige å klappe og leke med. Om hun nå tvinges til å fjerne dem, kan hun i alle fall ikke ta dem til loftsleiligheten på Lund i Kristiansand, der hun bor.- Det blir i så fall slakt, noe som ville være tragisk, synes Hjemdahl, som nå lurer på om hun også skal plassere villsau på øya.jarle.martinsen@fedrelandsvennen.no