LILLESAND: — Visst er det godt! Jeg er ikke vant til å bli stelt med. Det er første gang i mine 91 år at jeg bruker ansiktskrem og neglelakk. Det sier Tora Brobakken, kona til den tidligere skomakeren i Lillesand. Hun er nettopp flyttet inn på Dovreheimen helsesenter.Fru Brobakken får stelt ansikt og hender med deilige kremer, etter at hun tidligere på dagen har fått hjelp til å dusje og stelle håret. Hun nyter velværet og de varme, gode hendene til hjelpepleier Mona Engesland. Men parfyme vil hun ikke ha. Det er en grense for alt!Velvære er et blitt stikkord i omsorgen på institusjonene i Lillesand. Etter den litt nedslående brukerundersøkelsen som viste at Lillesand scoret lavt på omsorg i institusjonene, har de ansatte satt i gang flere nye tiltak. Et av dem er en «velværetralle» med hudpleiemidler. Det gir nærkontakt og gode resultater. Beboerne får nyte pleie og stell, som for eksempel spa med levende lys ved badekaret, god såpe, badeskum og dempet musikk.- Jeg trodde jeg var i himmelen, sa en av dem som fikk dette tilbudet.For pleierne gjør slike tilbakemeldinger godt.- Det gjør noe med oss. Vi får en godhetsfølelse som gjør dette til en ok jobb. Vi blir nesten andektige, forteller Mona Engesland. Hun tar med seg velværetrallen og følger fru Brobakken inn på det hyggelige rommet hennes på Dovreheimen. Fru Brobakken setter seg i godstolen og blir stelt med. Dette liker hun, selv om det er uvant. Hun må protestere litt når hun for første gang i sitt liv får antirynkekrem i ansiktet og blank neglelakk på neglene. - Hendene mine kunne trenge en omgang. Det er arbeidshender. Jeg har vært på verkstedet og jobbet i alle år, sier «skomakerkona». Hun har reparert sko og ekspedert kundene i skomakerverkstedet til mannen sin, Karl Brobakken. Hun har hatt ansvar for fem barn, har sittet i kommunestyret for Arbeiderpartiet i mange år, og i styret for Lillesand Sparebank.Nå kan hun slappe av og la seg stelle og dulle med. Det nyter den velstelte gamle damen. Hun føler seg trygg.