GRIMSTAD: — Det kjennes ubeskrivelig godt å komme hjem. De neste fem dagene skal jeg ikke gjøre annet enn å være på sjøen, spise grillmat og slappe av, sier en henført Hushovd fra terrassestolen hjemme i idylliske Soloddveien.
Kameratene Erik Sandberg (27), Atle Sandberg (31) og Trond Christoffersen synes også å være svært komfortable med tingenes tilstand hos den hjemvendte Tour de France-helten: Iført hver sin grønne poengtrøye blar de bedagelig gjennom nok en gave fra Paris - en praktbok om Tour'en, komplett med signaturer fra Hushovds lagkamerater i Crédit Agricole.
Vår tilmålte tid med denne lystige gjengen etterlater ingen tvil om at Hushovd verdsetter samværet med samboer, familie og venner høyere enn statusen som verdensstjerne. Men tro likevel ikke at mannen er mettet på suksess:
— Jeg har akkurat begynt. Det er det som er så fint med sykkelsporten, det er alltid noe å strebe etter, sa Hushovd til et samlet pressekorps på Kjevik flyplass litt tidligere i går.
— Jeg har ingen VM-medalje, har ikke vunnet etappeseier verken i Spania Rundt eller Giro d'Italia, har ikke vunnet Paris-Roubaix, Flandern Rundt... fulgte han uoppfordret opp.
Hva tenker du om fellesstarten i årets VM (24. september, journ. anm.)?
— Jeg går for medalje. Det er ei løype som passer meg veldig bra, og jeg regner meg som en av verdens fem beste spurtere.
— Hvor stor er sjansen for at du en dag sykler for et norsk lag i Tour de France?
Vanskelig å si, men det er noe som hadde vært utrolig morsomt.
— Er det trist å miste lagkapteinen i CA, Christophe Moreau?
— Klart det, men han er jo blitt 34 år, og jeg har forståelse for at sjefen mener at han har sett sine beste dager.
— Gikk flyturen greit?
— Helt supert. Jeg ble til og med invitert inn i cockpiten, og det var en ny opplevelse. En liten guttedrøm som gikk i oppfyllelse.
Sier Thor Hushovd. En annen guttedrøm ble innfridd søndag 24. juli 2005 - dagen da «grønne Thor» leverte kanskje den største norske sykkelbragden noensinne.
rune.stensland@fedrelandsvenne.no