HAMAR: To verdenspatenter og en unik samarbeids— og utvekslingsavtale med verdens ledende proteseutstyrsprodusent Otto Bock har ført til at Hedmark-bedriften Norsk Teknisk Ortoped kan bedre livene til Vennesla-mannen Øystein Frustøl og tusenvis av andre protesebrukere.Ulykken 10. september 1969: Øystein er på jobb på Falconbridge nikkelverk i Kristiansand. Et kranglete transportbelte får Øysteins oppmerksomhet.- Jeg husker at jeg sloss med transportbeltet og fikk armen inn i vandrerullen. En plate datt ned på vandrerrullen og jeg fikk armen revet av i albuen. Det rant så mye blod at det surklet av blod til og med i skoene mine, erindrer Øystein. Øystein kjøres i hast til sykehuset. Her blir armen amputert noen centimeter over albuen.- Det har ikke plaget meg psykisk at armen er borte. Jeg valgte å fokusere på at jeg var heldig som overlevde ulykken og på framtidsmulighetene. Det at jeg har sett framover hele tiden, ikke bakover, har reddet meg, sier Øystein.Han ler bare med tanken på hvordan de første protesene så ut:- Jeg så ut som ei seilskute, med vaier og reimer her og der, sier Øystein. Proteser med reimer var lenge et problem for Øystein.Reimen over nakken og bringen strammer slik at en bøyer hodet fram for å unngå smerter. Men resultatet er bare mer smerter i rygg og nakke. Et firma med 12 ansatte i Ottestad i Hedmark har utviklet patenter som vil revolusjonere hverdagen til protesebrukere.- I stedet for at proteser henges opp med reimer og stropper så opereres det inn små «knagger» og «hengere» i titan som protesen kan henges opp på, forteller daglig leder Tomm Kristensen hos NTO.For Øystein er resultatet en revolusjon.- Den eneste ulempen med patenten er at min fysioterapeut har mistet en fast kunde. Smertene i rygg og nakke er borte og jeg har fått mer mer bevegelse med protesen, forteller Øystein, som fikk en titanhenger operert inn i armstumpen for et og et halvt år siden. Protesen festes på titanhengeren ved hjelp av poliuretan, en siliconlignende gelé, som presser protesen på plass uten stropper og reimer.- Nå kan jeg knytte sko og skjære brød, som jeg ikke klarte uten hjelp fra kona mi Astrid før. Jeg skrur bil og håndterer motorsaga. Mye som jeg ikke klarte før kan jeg nå. Alt er blitt lettere, sier Øystein, som i dag lever et aktivt liv med jakt og skigåing. I tillegg er han far til fire og bestefar til sju barnebarn. Øystein strammer musklene og avansert elektronikk gjør at armen retter seg ut og trekker inn. Hånden roterer og fingrene griper - nesten som en vanlig hånd. Tre-fire ganger i året reiser han til Ottestad for å få justert armprotesen. Den nye protesen er solid og kan holde i opptil ti år, mot to år på de gamle seletøyprotesene.Våre kunder får tilgang på proteseutstyr som ligger fem år fram i tid, sier Tomm.- Hvordan tror du protesene er om ti år? - En protese kan aldri erstatte en arm hundre prosent, men bevegelighet og funksjon vil bli bedre og bedre, og med bevegeligheten kommer også mulighetene for protesebrukeren. Et problem protesebrukerne har er at de ikke kjenner smerte og belaster protesen i enkelte situasjoner så mye at den blir ødelagt. Her vil det komme nye løsninger, spår Tomm Kristensen