Manchester: I den samme røde postbilen og med katten Miss hengende nysgjerrig over dashbordet, kjører verdens snilleste postmann inn i 26 splitter nye episoder.Fra 18. desember kan du se en moderne og oppdatert Postmann Pat på NRK barne-tv.

Bilen står helt i ro på et bord i filmstudio, men på filmen vil det se ut som den freser av gårde. Pat og Miss er på farten for å levere en brevdue til dyrlegen. Dua har stukket hodet ut av buret og følger spent med mens lysmannen rigger til et minilysrør inne i bilen. Taket er tatt av den lille bilen. Pat kjører på en humpete landevei ut av Greendale. Det er tidlig morgen og usedvanlig stille i det store rommet. Vi er i lokalene til Cosgrove Hall Films i Manchester, Europas største animasjonsselskap.

Moderne postmann

Seks animatører og seks filmsett, men ingen roper: Lyd! Klar! Opptak! Skuespillerne er bare 15 til 25 cm store og har ikke noe de skulle ha sagt. Stemmene deres er spilt inn allerede, av engelske skuespillere. Animatørene sier heller ikke mye, de står med ryggene mot hverandre og pusler i sin egen verden.

Den originale Postmann Pat-dukken er pakket ned i en eske og sendt tilbake til rettighetshaverne. Men den opprinnelige pjusken Miss sitter på hylla i filmstudio, noe forvirret etter å ha blitt kopiert fem ganger. Nå finnes det nemlig fem katter, fem av Postmann Pat og de andre dukkene. De er prikk like alle sammen, ikke en hårdott skiller dem fra hverandre. På det viset kan animatørene jobbe samtidig med ulike scener. I originalserien, som først kom ut i 1981, var det bare en av hver dukke og de filmet bare en scene om gangen. Det tok evigheter. Nå produserer hver animatør tolv sekunder film til dagen. Til sammen blir det vel ett minutt per dag.

Sakte film

Det er mørkt i studio. Lys fra store lamper siver ut fra hver hule laget av sorte duker og isoporplater som skjuler et filmsett; et lite område av gråsteinsbygda Greendale på et bord og fire-fem lyskastere. Kunsten er å ikke snuble i ledningene, ikke dytte borti kamera eller røre noe.

— Da må vi begynne helt forfra igjen med dagens arbeid og det er ikke noe gøy, sier animatør Lisa Goddard.

Animatørene flytter dukkene litt etter litt. De er tålmodige mennesker. For hvert sekund med film beveger de figurene 25 ganger og tar like mange bilder. Pat og de andre skuespillerne har metall i føttene, og under bordplaten er det sterke magneter som gjør at dukkene står støtt selv om de har en fot i lufta og veiver med begge armene.

Animatørene vet hvilke bevegelser som er troverdige og er ekstremt presise der de beveger leddene millimetre om gangen. Akkurat nå løper Postmann Pat ivrig i hælene på en gjeng unger som fanger sommerfugler. Posten kan vente i Pats verden.

På et av filmsettene står Pat svart av sot, men smiler like bredt. Han restaurerer tog. I den nye serien oppdager nemlig ungene i landsbyen et gammelt damptog og en hel togstasjon som ingen visste eksisterte. Hele bygda hjelper til å fikse stasjonen og toget som får navnet Greendale Rocket.

Vekk med hvite sokker

Chris Tootell er ansvarlig for å leke med toget i dag. Han flytter den skitne postmannen med stø hender. Ved siden av monitoren, som viser settet Chris har foran seg, henger et helt brett med ulike munner. Animatøren skifter smilet ut med et gap for Pat snakker nå. Av og på med gapet, frem og tilbake til monitoren for å ta bilde. Munn og øyne klistrer han fast med vaselin. Han beveger øynene ved å pirke de av med en tannpirker og flytte dem.

I den nye tv-serien får bygda også noen nye tilflyttere, en asiatisk familie med en datter og en liten baby. Faren i familien tar jobben som konduktør på stasjonen. Barna i landsbyen er ikke blitt eldre, men kvinnene er mer selvstendige. De har fått seg betalte jobber, skiftet til bukser og kastet de traurige hvite ankelsokkene de trippet rundt i. Tempoet er også økt, det er mer fart i bygda og jammen virker det som om Postmann Pat kjører fortere også. I dagens bilscene kjører han seg i tillegg vill, så han og Miss må campe på et øde sted sammen med duen som skulle til dyrlegen.

Dyre dukker

Hver morgen må Pat inn på den kombinerte sykestua og skjønnhetsalongen for en sjekk. Håret må gres og sprayes så det ligger fint. I tillegg har han ofte en vond hånd eller en fot som må skiftes ut. Doktor Patricia Brennan og hennes kolleger har laget Pat, mens det måtte ingeniører til for å skape skjelettet hans. Skjelettene til dukkene er sammensatt av utallige ledd og skruer som gjør dukkene sterke og bevegelige. Det er hovedgrunnen til at hver dukke koster rundt 90.000 kroner.

Sykestua har alt Pat trenger, en skuff med reservehender, en med føtter, mens nye dukkehoder henger og tørker på en snor. Her maler, syr, vasker og reparerer de dukkene. De trenger mye stell, for de blir flyttet og bøyd 400 ganger hver dag.

Katt av hest

Inne på verkstedet flyter benken med små kaker, iskrem, sauer, en telefon, lim, maling, plast og trebiter. I en krok sitter en mann og bygger sandslott for barna i Greendale. Rommet ved siden av er Pats garderobe. Den deler han med Pastor Tim, Ted med barten og dukker fra andre animasjonsfilmer. På hylla har de hver sin eske med bilder av seg selv og hver sin boks med klær. Syersken Andrea Lord dingler den rødprikkete boxershortsen til Pat mellom to fingre. Hun henter det mikroskopiske strykebrettet, som er så lite at det hadde passet inn i stua til postmannen, og stryker den stripete pysjamasen hans.

Andrea er på evig jakt etter stoff til nye dukkeklær, men stoffet som katten Miss er laget av har sjefen Bridget Appleby skylden for.

— Vi klarte ikke å finne samme type pels som den originale Miss hadde før vi kom over et kosedyr i en leketøysbutikk, en hest med helt perfekt svart manke. Så vi kjøpte et lass med hester som vi parterte, tok pelsen av og laget Miss. Det hvite på katten var også kosedyr sitt forrige liv, hvisker damen som har over tjue års fartstid i Cosgrove Halls, har vunnet en rekke priser og er regnet som en av verdens beste animatører.

Evig ung pensjonist

Filmselskapet Cosgrove Halls kunne laget Postmann Pat på datamaskin, men sverger til å benytte ekte vare.

— Det er noe varmt og ekte ved å bruke dukker. Barn kan se at klærne er laget av tekstil og at de ikke er helt perfekte som de ville vært i en dataanimert verden, sier Appleby.

Innspillingen begynte i mars i fjor og var først ferdig i september i år. BBC vil vise serien allerede i høst. NRK har ennå ikke bestemt når den nye serien kommer på barne-tv, men regner med å sende den før jul. Innen den tid har de grønne papirtrærne og filt-engene blitt dekket av snø. De tre vinterepisodene er det siste Pat gjør før han igjen går av med pensjon.

Lyset er slukket i filmstudio. Alle lyskasterne er slått av. På bordet ligger en trett postmann og hans trofaste katt. Begge med et smil rundt munnen. Etter 23 år på landeveien holder de seg besynderlig godt. Må være den friske luften i Greendale som gjør det.