KRISTIANSAND: — Dette er helt på trynet. Verken mer eller mindre, sier huseier Reidar Dahl fra Vennesla.Gårsdagen ble en gedigen nedtur for ham og mange andre boligeiere i kommunen. I går ble det nemlig klart: Det blir eiendomsskatt i Vennesla. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går nemlig inn for generell eiendomsskatt fra 2007. Eiere av boliger som klassifiseres som sentrumsnære må dermed belage seg på et årlig skattekrav på mellom 2000 og 4000 kroner. - Det var ingen lett avgjørelse å ta, men alternativet er mye verre. Uten eiendomsskatt blir det dramatiske kutt i kommunen, og vi må kanskje legge ned skoler og sykehjemsavdelinger, sier ordfører Torhild Bransdal (KrF).Derfor vil flertallet også gå enda lenger enn det rådmannen har foreslått. Under et møte i plan- og økonomiutvalget i går kom det fram at Ap, KrF og Sp vil skattlegge så mange huseiere som mulig. Ifølge loven kan det bare innføres eiendomsskatt i bynære strøk.- Vi ønsker oss eiendomsskatt for alle, men det tillater ikke loven. Derfor må vi skattlegge så mange som vi har lov til, og vi mener at det er flere enn det rådmannen har lagt opp til, sier Berit Kittelsen (Ap).Flertallet vil derfor at en egen nemnd skal snuse opp alle som lovlig kan ilegges eiendomsskatt. Ute av kontroll?

Bakgrunnen for at eiendomsskatten innføres nå er smertelig enkel: Vennesla går økonomisk sett svimlende dårlig.Kommunen er en såkalt ROBEK-kommune og har ingen økonomisk handlefrihet. Alle budsjetter må godkjennes av Fylkesmannen. Den gamle kommuneadministrasjonen har bundet opp cirka 90 prosent av kommunens lån med en fastrente på i snitt seks prosent. Man taper mellom åtte og ni millioner kroner i året på rentefadesen. Kommunen har store overskridelser i pleie- og omsorgssektoren. I forhold til sammenliknbare kommuner har man også langt høyere utgifter til skole. De siste årene har de statlige overføringene krympet kraftig.I tillegg til de vanskelige økonomiske forutsetningene som ligger i bunn, så tyder mye på at pengebruken i kommunen har vært litt ute av kontroll. - Vennesla har like høye inntekter som andre kommuner, men det er utgiftene som er for høye, sier rådmann Svein Skisland, som overtok rådmannsjobben i august.Flere av politikerne mener den gamle kommuneadministrasjonen ikke har hatt kontroll over pengebruken.- Man har ikke hatt styring, og jeg får en vond smak i munnen av det. Det er jo tragisk å tenke på at vi taper like mye på å ha bundet renta på lånene våre som det vi får inn med å innføre eiendomsskatt, sier Trygve Rønning (H). Rådmannen mener det er for enkelt å sette de to postene opp mot hverandre. Flere av politikerne valgte likevel å uttrykke sterk misnøye med den gamle administrasjonen i går. Ekstra krass ble ordbruken da det viste seg at to millioner kroner er sporløst forsvunnet fra en husbankkonto. Flere lik?

Vennesla kommune låner nemlig penger av Husbanken, som kommunen igjen låner videre til førstegangsetablerere. Alle politikerne har trodd dette var kostnadsfritt, og fikk derfor bakoversveis da det viste seg at kontoen er overtrukket med to millioner kroner. Ingen kan forklare hvor pengene er blitt av.Heller ikke økonomisjef Gerd Signe Vigebo har noen god forklaring, men tror kanskje man har lånt ut for mye penger eller at utgiftene knyttet utlånspraksien er stor. Politikerne krever nå å få svar på hvor pengene er blitt av. I tillegg vedtok plan- og økonomiutvalget at de vil bli bedre orientert i fremtiden. De vil være med og bestemme hvordan kommunen skal låne penger i fremtiden. - Man begynner jo å lure på hvor mange flere lik som ligger i kommunens skap, sier Trygve Rønning.