Suppe på en spikerDiverse Artister Idol 2004: De elleve finalistene. (BMG)Alle menesker har en stemme. De ellve som kom til finalen i Idol har også det. Men stemmene deres holder ikke mer vann enn når du og jeg synger i dusjen.Idol er kanskje en uskyldig virksomhet. Men den tar mye av fokus bort fra de skyldige. De som er verdt å lytte til. De som har en stemme, en melding. De som har blod, hjerte og noe å formidle. Her er ingenting som kan gi deg tenning. Her er ingen gnist. Ikke så mye som en liten fyrstikk...Mange trodde at Idol skulle fange opp flere talenter i år. Flere på nivå med Kurt Nilsen. Og flere i etasjen under på nivå med David Pedersen og Gaute Ormåsen. Slik er det dessverre ikke. De elleve Idol-finalistene slår ettertrykkelig fast på dette albumet at sangstemmene deres knapt holder til en runde karaoke på byen.De elleve idolene har bare et ansikt. Ingen personlighet når vi snakker om stemme. På tv på fredager tolker de alle låter som folk flest har hørt før. Her har produsentene funnet fram nye låter. Låter som er ulidelig svake. Akkurat like lite brunstige, like kunstige og tafatte som vokalistene. Dette er et forsøk på å lage suppe på en spiker uten hode.Vi snakker om intetsigende pop. Helt som forventet. Vi har sett på tv at disse elleve såkalte idolene ikke har noe spesielt talent. Musikkskolene rundt omkring i landet har tusenvis av unge mennesker som er bedre enn alle elleve.Tv-mediet har sitt klamme grep om oss seere. Vi blir lurt trill rundt av Idol. Dette er i alle fall antagelig den minst viktige platen som blir utgitt i år. Ikke la deg friste til å kjøpe den. Rune Slyngstad