WIEN: Det diskuteres helt til fram i dag hvorfor president Eduard Benes underskrev det dekretet som legitimerte kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i februar 1948.Det hevdes til hans forsvar at Benes var syk, noe som ikke kan benektes.Det hevdes også at han fryktet et kommunistisk organisert massemord på nasjonens politiske og intellektuelle elite, dersom han nektet å gi sin underskrift. Trusselen forelå og kunne ikke umiddelbart avvises i betraktning av de redselshandlinger som hadde funnet sted i andre deler av Øst— og Sentral-Europa.I alle fall ble det slik at Benes satte sin signatur under den demokratiske stats dødsdom, utsatt som han var for det hardest tenkelige press av skruppelløse gangstere, tsjekkoslovakere så vel som russere. Deretter tok han et kommunistisk styre i ed - i kommunistenes mirakuløse februar - forlot presidentposten og døde sju måneder senere. Knekket og ensom.Det fulgte i Tsjekkoslovakia, som i resten av Øst- og Sentral-Europa, et halvt århundre med politisk tyranni og økonomisk stagnasjon. Da hele det lange marerittet omsider ble brakt til opphør i 1989, hadde kommunistene forvandlet den såkalte østblokken til en fattiggård. Omkring én million europeere var blitt myrdet, blant dem titusener av kommunister, store som små. Millioner av mennesker passerte gjennom kommunistenes leirer, fengsler og torturkamre.Det anslås at kommunismen i sine mange avskygninger, fra Europa over Asia og Afrika til Latin-Amerika, har tatt livet av bortimot 100 millioner mennesker.Den historien skal imidlertid ikke fortelles her. Folkefronten

Winston Churchill redegjorde allerede i mars 1946, med vanlig klarsyn og med vanlig oratorisk begavelse, for Europas kommende tragedie. I sin berømte tale på Westminster College i Fulton, Missouri, erklærte den tidligere britiske statsminister og krigsleder:- Fra Stettin ved Østersjøen til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg over kontinentet.Hovedstedene bak dette jernteppet - Warszawa, Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, Bucuresti og Sofia - var utsatt for en høy og stadig voksende grad av kontroll fra Moskva, konstaterte Churchill.Et yndet middel var Folkefronten, som innebar at kommunistene en tid samarbeidet med de borgerlige, mens de plasserte sine egne folk i politiet og andre sikkerhetsorganer. De insisterte også på - og fikk nesten alltid - postene som innenriksminister, justisminister og informasjonsminister. De formelt finere stillinger som statsminister og utenriksminister overlot de gjerne til demokratene.De falt som dominobrikker, disse øst- og sentraleuropeiske stater. Først landene i Baltikum, som Sovjetunionen under sin diktator, Josef Stalin, ganske enkelt erobret og annekterte, dernest Bulgaria, Romania, Polen og Ungarn. Kuppet i Praha, som det ikke helt korrekt ble kalt, rystet i særlig grad Vesten. Året etter fulgte opprettelsen av NATO, hvis oppgave var å beskytte de resterende europeiske demokratier.Jugoslavia slapp med skrekken, men kun fordi en lokal kommunistisk makthaver, Josip Broz Tito, trosset Stalin. Finnene slapp med skrekken, fordi de i slutten av 2. verdenskrig to ganger kjempet som rasende imot russerne. Stalin ønsket ikke flere problemer på den fronten.Østerrike slapp også med skrekken, delt fram til 1955 mellom 2. verdenskrigs seierherrer, men alltid med utsikt til sin suverene gjenreisning - I motsetning til Tyskland. I landets østsone opprettet kommunistene og deres sosialistiske medløpere i 1949 Den tyske demokratiske republikk (DDR) under sovjetisk proteksjon.Da hadde Den kalde krigen for lengst kommet til Europa. Stekt snøball

I denne særegne krigen var Tsjekkoslovakia en brikke av største betydning. Sentral-Europas høyest utviklede demokrati ble rent over ende av Klement Gottwald, en dreven politisk spekulant som innledningsvis lå lavt i landskapet i den hensikt å berolige sine borgerlige omgivelser, dernest som viseministerpresident anbrakte han sine håndgangne menn i stadig mer innflytelesesrike poster.Til sist, mens hans væpnede milits terroriserte Prahas gater, behøvde han bare å meddele Benes sine betingelser, hvilket han gjorde med en brutalitet som slo beina vekk under den gamle herren.Igjen og igjen reiste sentraleuropeerne seg imot deres plageånder. Østtyskerne i 1953, ungarerne i 1956, polakkene ustanselig og tsjekkoslovakene i 1968. I sannhetens navn skal det sies at tsjekkoslovakenes oppstand, ledet av Alexander Dubcek, var ublodig og hadde mindre å gjøre med kravet om demokrati enn med tanken om kommunisme med et menneskelig ansikt, en formodet liberal kommunisme. Til dette bemerket den landflyktige polske filosofen Leszek Kolakowski at han betraktet det for like sannsynlig som en stekt snøball. Salami-taktikk

Ved midnatt lukkes ikke bare et kapittel, men en hel bok i Europas historie, boken om kontinentets deling.Balterne, sentraleuropeerne og størsteparten av sørøsteuropeerne er allerede medlemmer av NATO. Natten mellom fredag og lørdag trer Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Slovenia samt Kypros og Malta inn i EU. Europa forenes, hvilket reiser spørsmålet: Hvordan ble det gamle, tidligere så sammenhengende kontinentet splittet?Hvor Europas deling begynte er umulig å si. Prosessen var flytende, begivenhetene mange. I Ungarn snakker man om den lokale kommunistlederen, Matyas Rakosis salamitaktikk: Hver dag, hver uke, hver måned ble det skåret en skive av det demokratiske samfunns korpus. Til sist sto man med kommunismen.Mange vil mene at delingen ble uunngåelig da Stalin fram mot slutten av 2. verdenskrig lot sine hærer rykke fram gjennom et territorium, som han på forhånd hadde utsett til sin kommende innflytelsessvære og ikke hadde til hensikt å slippe.Det var vel hva Winston Churchill erkjente da han på Moskva-konferansen i oktober 1944 i sin egenskap av regjeringssjef etter sigende sendte en lapp over forhandlingsbordet med følgende forslag til politisk vektfordeling i Sovjetunionens favør:Romania 90 prosent - Vesten 10 prosentBulgaria 75 prosent - Vesten 25 prosentUngarn 50 prosent - Vesten 50 prosentJugoslavia 50 prosent - Vesten 50 prosentHellas 10 prosent - Vesten 90 prosent Borgerkrig

Stalin så på lappen, stakk den i lomma og nikket uten et ord sin godkjennelse.Med den overlegenheten som Churchill innrømmet ham i Romania og Bulgaria, kunne Sovjet-lederen føle seg sikker på at også resten av Øst- og Sentral-Europa ville bli hans. Kun Hellas sto uavgjort tilbake og måtte gjennom en borgerkrig som varte til 1949, før grekerne landet på den vestlige siden av jernteppet.Churchill var senere tilsynelatende plaget av dårlig samvittighet.- Andre kan ta det ille opp at vi på denne lettvinte måten har avgjort millioner av menneskers skjebne, bemerket han til Stalin.- La oss brenne den lappen.- Vår avtale står ved makt, svarte Stalin. Derpå trakk han lappen opp av lomma og ga den til Churchill med disse ordene:- Her har De Deres lapp. La den forbli en hemmelighet mellom Dem og meg.Churchills kritikere hevder at da han talte i Fulton, hadde han allerede medvirket til Europas deling. Hans forsvarere vil si at han kun ga Stalin det Stalin allerede hadde. Churchills håp var at Sovjet-lederen ville kvittere ved å respektere de demokratigarantier som han avga både i Moskva og på den senere Jalta-konferansen.Dette skulle vise seg å være ønsketenkning. Forræderi

Det har vært mye snakk om Jalta-syndromet, om Jalta i våre hoder, om Jalta som innledning til Europas deling og andre onder. Det er bare delvis riktig. Jalta-konferansen, henlagt til den for lengst likviderte tsars sommerslott på Krim i februar 1945, var et av mange ledd i den kjeden av hendelser som fram til Potsdam-konferansen i sommeren 1945 og videre fram til opprettelsen av DDR skapte østblokken, en slags «cordon sanitaire» som Stalin ønsket å legge mellom Sovjetunionen og den demokratisk-kapitalistiske verden.Aller helst hadde Stalin sett denne vestlige verdens undergang, og med dette formål inngikk han i 1939 en hemmelig avtale med Hitler om at det kommunistiske Russland og det nazistiske Tyskland skulle dele Baltikum samt Øst- og Sentral-Europa imellom seg. Ordningen skulle imponere russerne ved å gi kommunistene kolossale landvinninger i vest. For Stalin var det snakk om en tilbakevending til det tsaristiske imperium som kommunistene hadde oppgitt ved fredsslutningen i Brest i 1917. Og dessuten om en personlig hevn for det nederlaget som polakkene få år senere tilføyde marskalk Budjonnys rytterhær, som Stalin gjorde tjeneste som sikkerhetssjef i.For Hitlers vedkommende ville denne handelen bety at han kunne gripe etter herredømmet i vest uten å frykte for ryggen sin i øst. At Hitler likevel overfalt Sovjetunionen i 1941 - hvilket førte Stalin inn i den såkalte antifascistiske alliansen med Vesten - var et for Kremlsjefen ubegripelig forræderi. Maktpolitiker

Deretter var Stalin maktpolitikeren, som ikke lot seg snyte, men gjorde sitt beste for å snyte andre, inklusivt Benes, som allerede var blitt snytt i 1938, da vestmaktene i et illusorisk fredshåp utleverte Tsjekkoslovakia til Tyskland.Om Benes kan man rolig si at han gjerne lot seg bedra.Var han demokrat, denne mannen som trådte til som president ved statsgrunnleggeren Tomas Masaryks avgang i 1935? Man kan ha sin tvil når man vurderer Benes-dekretene: Etter krigsopphøret lot han millioner av tyskere fordrive fra Bøhmen, Mähren og Slovakia, en rettsuhyrlighet som inngår i EU-staten Tsjekkias lovsamling, og som gjennom sin krenkelse av rettssikkerheten bidro til kommunistenes maktovertakelse.At Benes var slavisk nasjonalist kan neppe diskuteres, og det var som sådan at han lot seg smigre av Stalin til å tro at han - Benes - skulle være Sovjet-førerens venn og fortrolige i Europas hjerte. En mann Stalin kunne stole på, og som stolte på Stalin i langt høyere grad enn på de vestlige ledere.Det var nøyaktig den rollen Stalin ønsket å manøvrere Benes inn i, med henblikk på å overta Sentral-Europas rikeste industristat, et land som på grunn av sitt samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten hadde sluppet gjennom krigen like så lite skadet som Danmark. Andre kort

Benes står tilbake som den mest naive av de første etterkrigsårenes europeiske stats- og regjeringssjefer. Som en mann som til tross for sin gode utgangsposisjon lot seg overrumple av kommunistene.I Romania, Bulgaria, Polen og Ungarn var kortene blandet helt annerledes dårlig for de eksisterende regjeringer. At de brøt sammen, undrer ikke. Mer interessant er at de gjorde motstand ganske lenge.I Bucuresti skjedde det utrolige: Den kun 22-årige kong Michael - som stadig er i vigør, nå som privatmann med bopel i Sveits - kuppet i august 1944 den fascistiske diktatoren, marskalk Antonescu. Deretter snudde han den rumenske hæren som hadde kjempet på Hitlers side mot Stalin. Under den påfølgende stormen på Tyskland utgjorde Romania den fjerde største av de allierte makter - etter Russland, USA og Storbritannia.Russernes takknemmelighet var imidlertid avmålt. Armégeneral Tolbukhin lot Romania besette og ustyrte landets omtrent 2000 organiserte kommunister med våpen, penger og matvarer, noe som satte dem i stand til å skaffe nye tilhengere. Mens den fryktede viseutenriksminister Vysjinskij - sjefanklager under Stalins skueprosesser i Moskva i 1930-årene - dukket opp for å øke presset på den unge kongen, innledet en til formålet skapt arbeidermilits sin blodige jakt på allehånde «fascister» og «folkefiender».Resultatet var et om seg gripende kaos, som ifølge kommunistene skyldtes den kongelige regjering. Da Vysjinskij krevde innsettelsen av et kommunistisk kabinett under Petru Groza, ble han avvist av kong Michael under påberopelse av Jalta-avtalens demokratibestemmelser. Vysjinskij mistet besinnelsen.- Her er jeg, Jalta, skrek han og avfyrte sin pistol mot taket i kongens arbeidsværelse, så de gylne stukkaturer falt ned.Groza ble omsider utnevnt til førsteminister i mars 1945. Dermed var slaget i virkeligheten tapt for de borgerlige. Kongen holdt imidlertid ut til 30. desember 1947. Da omringet arbeidermilitsen og det kommunistiske sikkerhetspolitiet slottet i Bucaresti. Groza oppsøkte kongen, medbringende en rød mappe.- Tiden er inne, meddelte førsteministeren, da våre veier må skilles. Han trakk deretter fram en abdikasjonserklæring som han ba Michael om å underskrive.Michael spurte hva som ville skje, hvis han ikke skrev under.- I så fall følger borgerkrigen, svarte Groza.- Tusener vil bli drept, andre tusener vil bli arrestere.Han trakk derpå enda en overraskelse fra sin røde mappe, en ladd Browning. - Jeg er ikke så dum som Antonescu, advarte Groza. - De kommer ikke til å gjøre med meg, hva De gjorde med ham.Få minutter senere var Michael eller Mihai av Hohenzollern-Sigmaringen ekskonge. Offiserskomplott

I Bulgaria, som kun formelt hadde sluttet seg til Hitler, men aldri - av historiske grunner - sendte en soldat i retning av Russland, benyttet russerne seg av et offiserskomplott til å ta makten på bekostning av prins Kiril, som styrte for sin nevø, den bare seksårige tsar Simeon.Det kommunistiske parti, som omfattet omkring 1000 medlemmer, fulgte en på forhånd fastlagt strategi: Hver uke sin krise. De borgerlige ble utskjelt som «fascister» og «hitlerister». I løpet av de første seks måneder etter russernes innmarsj ble nesten 3000 bulgarere likvidert under et redselsregime, ledet av Georgij Dimitrov, den tidligere generalsekretæren i Komintern og ennå tidligere, i 1933, frikjent under Riksdagsbrannprosessen i Leipzig.Allerede i januar 1945 iverksatte Dimitrov og hans folk den første store skueprosessen i den hensikt å skremme bulgarerne. Den omfattet 161 anklagede, blant dem tre tidligere regenter, tre tidligere statsministere og over 100 parlamentsmedlemmer. 96 ble dømt til døden, blant dem prins Kiril. Natten mellom 1. og 2. februar ble de ført ut til Sofias sentralkirkegård og satt til å grave deres egen massegrav. Deretter meiede man dem ned med maskingeværer.Guttungetsaren og hans mor unnslapp året etter til Vesten. Det hører til historiens detaljer at Simeon II i dag er republikken Bulgarias borgerlige statsminister under navnet Simeon Saksecoburgotskij. Avsky

Polakker og ungarere har mye til felles, inklusivt dette at de avskyr russerne. Polakkene fordi Russland fire ganger medvirket til å dele landet. Tre ganger i det 18. århundre, hvilket førte til at Polen forsvant fullstendig fram til 1918. Fjerde gang i 1939 i henhold til den nettopp inngåtte pakten mellom Hitler og Stalin, og dens hemmelige klausuler.Ungarerne har aldri glemt at russiske tropper på vegne av den østerrikske keiser nedkjempet deres nasjonale oppstand i 1849 - og at sovjetiske tropper vendte fryktelig tilbake i 1956 under den neste nasjonale oppstand som var vendt mot Moskva og de lokale kommunistiske makthavere.Også Bela Kuns kortvarige kommunistiske regime etter 1. verdenskrig og den brutale erobringen av Budapest i hungersvinteren 1944-45 inngår i den kollektive ungarske bevissthet.Ved 2. verdenskrigs opphør var Russland og Polen formelt på samme side, men da polakkene i juli 1944 reiste seg imot den tyske okkupasjonsmakten, gjorde Stalin intet for å hjelpe dem, selv om hans tropper sto i forstaden Praga ved elva Vistulas høyre bredd. Diktatorens kalkyle var at jo flere polakker som ble drept, desto bedre for hans planer om å legge Polen under seg.En lignende beregning hadde fra 1939 til 1941 foranlediget den sovjetiske sikkerhetstjeneste i de såkalt befridde polske østområder til å bortføre knapt to millioner polakker, fortrinnsvis funksjonærer, tjenestemenn, soldater, politikere og intellektuelle. Blant de bortførte var en ung gymnasiast ved navn Wojciech Jaruzelski, som senere med sovjetisk bistand skulle bli sitt lands kommunistiske diktator.I alt regnes de polske tapene i 2. verdenskrig til seks millioner døde, blant dem 15.000 offiserer i sovjetisk krigsfangenskap som ble myrdet etter ordre fra Lavrentij Berija, Stalins sikkerhetssjef. Morderisk slag

Det morderiske slaget om Warszawa varte i 63 dager. Så ga hjemmehæren opp. Den hadde 200.000 falne, og hovedstaden lå i ruiner. Tre måneder senere gikk russerne over Vistula, medbringende deres eget kommunistiske apparat, kalt Lublin-komiteen. Den tok straks opp kampen med den legale London-regjeringen under bondelederen Stanislaw Mikolajczyk, en av Sentral-Europas seigeste anti-kommunister.Vestmaktene forsikret Mikolajczyk at han kunne regne med dem - hvilket tiden skulle vise at det kunne han ikke. På ny var det bloddrivende represalier, standretter, politisk sabotasje og ulovlige fengslinger. Alt var kaos og trusler, inklusivt en samtale mellom Mikolajczyk og kommunistsjefen Wladyslaw Gomulka. Under dette møtet truet Gomulka bondelederen med sin pistol.Såkalte bandekriger kostet fra 1945 til 1948 omkring 20.000 polakker livet. I samme tidsrom ble 50.000 polakker bortført av den sovjetiske sikkerhetstjeneste, andre 100.000 ble arrestert.Før det avgjørende valget i januar 1947 ble over en million borgere fratatt deres stemmerett som følge av fritt oppdiktede politiske forbrytelser. Omkring hundre av Bondepartiets funksjonærer ble myrdet. I 11 valgkretser ble Bondepartiets kandidatlister erklært for ugyldige, 500 av partiets medarbeidere ble fordrevet fra valglokalene.Etter valget meddelte kommunistene at de og deres koalisjonspartnere hadde vunnet 90 prosent av stemmene. Bondepartiet, tradisjonelt Polens store folkeparti, var utslettet.Vestlig kritikk ble av kommunistene avvist som urettmessig innblanding i en suveren stats indre anliggender. Pilekorsfolk

Lignende tilstander hersket i Ungarn, som under sin riksforstander, admiral Horthy, først kjempet sammen med tyskerne, og siden trakk seg ut av krigen med det resultatet at han ble veltet av såkalte pilekorsfolk som på ny, kortvarig og katastrofalt, førte landet inn under Hitlers faner.Da sto russerne allerede utenfor Budapest. De følgende 51 dager med kamper la hovedstaden i ruiner - hvorpå den russiske marskalk Malinovskij friga byen til plyndring. I gatene lå 20.000 lik, 200.000 ungarere ble bortført til tvangsarbeide i Sovjetunionen.Likevel var de lokale kommunister og deres russiske rådgivere så sikre på deres sak at de tillot et noenlunde fritt valg i november 1945, med den følge at det gamle Husmannspartiet fikk langt over halvdelen av stemmene. Kommunistene som så seg som Ungarns rettmessige herskere, måtte nøye seg med 17 prosent. Partiformann Rakosi - han yndet å omtale seg selv om «Stalins beste elev» - ble bare med nød og neppe medlem av det nye parlamentet. Naken terror

Kommunistene var rasende og gikk over til naken terror. Som opptakt til enda et valg sommeren 1947, lot de deres motstandere myrde eller bortføre eller drive ut av landet. Kritiske aviser ble forbudt og deres eiendommer sabotert. «Folkefiender» ble prylt til døde på åpen gate eller torturert i det hemmelige politis hovedkvarter på Andrassy ut, Budapests hovedgate, som de fascistiske bødler knapt nok nådde å forlate før kommunistene rykket inn.Det ble svindlet med valglistene og med stemmeopptellingen. Da den sittende regjeringssjef, Bondepartiets Ferenc Nagy, ble beskyldt for å stå i ledtog med USA, valgte han å hoppe av under en tjenestereise i Sveits. Ungarske agenter stilte på den sveitsisk-østerrikske grense med hans femårige sønn, som de utleverte mot at faren ga dem sin avskjedsbegjæring, nedskrevet på et tilfeldig stykke papir.Av Churchills like deling av makten i Ungarn var ikke det minste spor. Kommunistene tilkjente seg selv over halvdelen av stemmene og hersket uinnskrenket i Ungarn som andre steder inntil 1989 - den kanskje største katastrofe i Europa siden 30 års-krigen og Middelalderens pestepidemier. FÆDRELANDSVENNEN/JYLLANDS-POSTEN