KRISTIANSAND: Peter Lødrup er jusprofessor og ekspert på arverett ved Universitet i Oslo (UiO). Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og at han ikke kjenner noe til arvesaken fra Setesdal, som Fædrelandsvennen omtalte torsdag. Lødrup sier at et testament kan bli erklært ugyldig dersom arvelater er blitt utsatt for utilbørlig påvirkning eller press.— Det skal mye til før et testament erklæres ugyldig på et slikt grunnlag, hvis det ellers er korrekt utformet, med underskrifter av uavhengige vitner, sier Lødrup. Kan arve

Jusprofessoren sier at det ikke står noe i arveloven som hindrer en advokat å arve sine klienter. - At advokater mottar arv fra klienter skjer fra tid til annen. Det finnes jo til og med mennesker som gjør tannlegen sin til arving, sier Lødrup.Men loven krever at testamentet skal underskrives av to vitner som ikke selv begunstiges. Disse vitnene må ikke stå i et avhengighetsforhold til advokaten. Rent advokatetisk mener Lødrup at advokater som ligger an til å motta arv fra en klient, bør la en annen, uavhengig advokat håndtere testamentet.- Det vil være det beste for advokaten selv, slik at han eller hun unngår at det reises spørsmål om påvirkning av klienten, sier Lødrup Klare meninger

Arvesaken fra Setesdal, hvor Kristiansand-advokaten Ove Chr. Lyngholt har arvet millionverdier fra en 82 år gammel klient, ble flittig diskutert ved flere advokatkontorer i Kristiansand i går. En profilert advokat som ikke ønsker å stå fram med navn, hadde følgende kommentar:- Slikt gjør man bare ikke. Det sier seg selv at slikt ikke går an. Samtlige advokater Fædrelandsvennen snakket med i går, var klare på at de ikke ville ha håndtert et testament for en klient, hvor de selv stod oppført som arving. Vi stilte advokatene to spørsmål: Ville du hatt problemer med å ta imot arv fra en klient ?Ville du sagt ja til å utforme et testament, hvor du selv var begunstiget, for en klient?Advokatene understreker at de svarer på generelt grunnlag, uten å kjenne arvesaken fra Setesdal. Bernt Albert, advokat:

— I helt spesielle tilfeller kunne det tenkes at man ville akseptert en slik arv, dersom det fremsto som naturlig og riktig.- Jeg ville under alle omstendigheter overlatt håndteringen av et slikt arveoppgjør til en annen og uavhengig advokat, for å unngå at det kunne reises spørsmål om rollesammenblanding. Ivar Sveen, advokat:

— Det kan tenkes situasjoner der det vil være naturlig selv for en advokat å motta arv fra en man har bistått. - Dersom det ble snakk om å bli innsatt som arving, ville jeg ha distansert meg fra opprettelsen, og latt en uavhengig advokat bistå testator med utformingen av et slikt testamente. Denne advokaten måtte være ekstra påpasselig med å sjekke at det ikke hadde foregått noen utilbørlig påvirkning. Øystein E Krabberød, advokat.

— Det er vanskelig å utelukke at man ville tatt imot. Det kommer an på situasjonen.- Jeg ville i så fall ikke hatt noe med oppsettingen av testamentet å gjøre. Kristian Launes, advokat:

— Dersom det kun var snakk om et profesjonelt klient-advokatforhold, kan jeg ikke se at det ville vært naturlig å motta en arv. - Dersom jeg skulle arve fra en klient som jeg hadde et personlig og nært forhold til, ville jeg nok latt en annen advokat håndtere testamentet. Men jeg vil ikke si at det nødvendigvis er det eneste riktige å gjøre. Kjell Bentestuen, advokat

— Utelukker ikke at jeg kunne tatt imot, men jeg ville bedt arvelater rådføre seg godt med andre før slik beslutning ble tatt.- Jeg ville i utgangspunktet ikke ha bistått med utskrivingen av et slikt testamentet, men bedt arvelater kontakte en uavhengig advokat. (Bentestuen er leder av den lokale advokatforeningen, men uttaler seg som privatpraktiserende.)