Jan Oddvar Skisland, ordfører KrF

Terningkast: 5

Så å si rett fra gata ble han kastet inn i kommunepolitikkens toppverv. Men han har taklet sin nye posisjon utmerket. Selv om han fremdeles er svak på politisk håndverk og taktikk, har han innført en befriende ny åpenhet på ordførerkontoret.

Skisland jobber målrettet med sine hjertesaker, idrett, folkehelse og kamp for de svakeste. Har et tydelig politisk prosjekt. Kommer stadig med nye og uventede politiske initiativ og leder byen i "sin" retning på politikken. Får fem fordi han ikke er redd for å vise hva han vil og fordi han tåler kritikk og forstår hvordan et åpent samfunn fungerer. Men begynner å få dårlig tid. Skisland har sagt og lovet mye, og er avhengig av raske resultater for ikke å miste troverdighet.

Bjarne Ugland, varaordfører Ap

Terningkast: 4

En ringrev. Ingen kan måle seg med Ugland i makt og innflytelse. Han er Skislands sufflør og storkoser seg i sin rolle som varaordfører

Ugland er glad i makt. Det er en god ting for en politiker. Men han er så opptatt av å administrere byen at det er vanskelig å få øye på hans politiske prosjekt. Ugland fremstår mer som en rådmann enn som politiker, og han har etter hvert en rolle i så mange styrer og komiteer at han må passe seg. Han kan fort bli oppfattet som en som er i posisjon for posisjonens egen skyld.

Sliter med det politiske stilen. Er så opptatt av å holde kontroll på prosessene sine at han fremstår som lukket og litt mistenksom.

Fortjener fire for sin evne til innflytelse. Men han gikk så altfor langt i vinter. Da avklarte han nærmest høybro-saken med nabokommunene på forhånd. Det var nesten forakt for bystyret.

Tore Austad, Høyre

Terningkast: 3

Sterk og kunnskapsrik, men scorer lavt fordi han brukte altfor lang tid på å døyve valgnederlaget. Fremsto som sur og tverr i de første bystyremøtene.

Austad strever fremdeles med å skjønne sin rolle som opposisjonspolitiker.

Han lovet å drive tøff opposisjonspolitikk, men har ikke evnet å løfte Høyre fram som et alternativ til dagens styre. Austad har ikke lagt fram et alternativt opplegg, og det kommer få om noen politiske initiativ fra ham.

Austad leder byens største parti, men er i ferd med å gjøre Høyre til noe impotent og usynlig, i stedet for et aktivt og robust opposisjonsparti. Han skal ha ros for at han er så ansvarlig, men kjedelig er det. Og ikke særlig utviklende heller.

Anne Ma Timenes, KrF

Terningkast: 2

Har stor innflytelse som gruppeleder for ordførerpartiet. Men greier på en merkelig måte å ødelegge både for seg selv og ordføreren. Flere ganger har hun slått beinkrok på Skisland i media og uttrykt tvil om han vil lykkes med sine ønsker.

Timenes greide ikke å fremstå med glød for det litt radikale prosjektet Skisland har satt i gang sammen med Ap og SV. Virker som hun lengter tilbake til den trygge tiden da Høyre og KrF samarbeidet.

Anne Ma er en politiker som er fornøyd når hun klarer å holde så tålig ro på sin meget sprikende KrF-gruppe. Det holder ikke. Hvor er vyene og visjonene? Bortsett fra mer til eldreomsorgen, hvor er de konkrete forslagene som kan forandre byen i den retningen hun vil?

At vi «har det så greit» holder ikke som politisk målsetting.

Mette Gundersen, Ap

Terningkast: 3

Matcher ikke sin langt mektigere partifelle Bjarne Ugland på innflytelse og politisk overblikk. Men er mye tydeligere ideologisk enn han er. Gundersen skal ha fortjent heder fordi at hun sammen med Torbjørn Urfjell i SV har greid å flytte byen i den retning hun selv mener er den beste; mot venstre. At hennes ønske om å stoppe konkurranseutsetting og privatisering er oppfylt, kan hun ta mye av æren for.

Men når Mette engasjerer seg i E 39 og begynner å snakke om vakre høybroer, viser hun sin politiske svakhet. Det blir mange ord og ikke så all verden med innhold og handling.

Gundersen er en frisk og uredd politiker som våger å si hva hun mener. Selv i posisjon greier hun å fremstå som et kritisk korrektiv, ikke minst i forhold til likestilling.

Torbjørn Urfjell, SV

Terningkast: 4

Har greid å flytte bypolitikken i sin egen retning. Mange mente han gjorde feil da SV måtte ofre nesten alle posisjoner i forhandlingene etter valget. Men ettertiden har vist at Urfjell visste hva han gjorde. Han solgte de politiske kjøttbeinene for å få KrF til å skifte side. Dermed fikk han betydelig innflytelse over den politiske sjelen.

Nå er han i politikkens innerste maktsirkler, og han er med på å legge premisser for retningen. Det er ikke dårlig for et rødt fløyparti i en by hvor det politiske tyngepunkt egentlig ligger til høyre.

Urfjell tenker på det politiske innholdet og hvordan han må samarbeide for å nå sine mål. En svakhet at han til tider virker uinteressert i saker som ikke har med kultur eller ungdom å gjøre.

Stian Storbukås, Frp

Terningkast: 1

Leder en av bystyrets største grupper og har på en underlig måte greide å manøvrere seg totalt bort fra enhver innflytelse.

Fremstår som bystyrets mest pompøse og bedre-vitende gruppeleder. Snakker i store ord, men har få forslag til realistiske løsninger. Har innført en helt ny måte å drive opposisjonspolitikk på. Kritiserer til stadighet flertallet for å bruke for mye penger. Byen har over to milliarder i fond (inkludert Cultiva). Slik sett flyter det med penger.

Storbukås kunne utnyttet dette og fått sympati hos velgerne. Men i stedet for å adoptere Hagens vellykkede taktikk i Stortinget, har Storbukås meldt Frp totalt ut av den politiske debatt i byen. Sannsynligvis er det bare han selv som forstår hva han holder på med.

Dag Vige, Venstre

Terningkast: 3

En av bystyrets mest velmenende og idealistiske politikere. Han greier ofte å bringe nye innfallsvinkler inn i den politiske debatten. Holder fokus på åpenhet og miljøvern, og er et viktig korrektiv.

Blir likevel av og til for akademisk og prinsipiell i tilnærmingsmåten.

Vige sliter med ryddigheten. Rett som det er må han trekke forslag, fordi han ikke tenkte seg godt nok om. Av og til husker han ikke helt hva han selv har ment tidligere, og det går litt i ball.

Får tre for sitt utrettelige engasjement, men det er en svakhet at han gaper over for mye og derfor ikke alltid er godt nok forberedt.

Vidar Kleppe, Demokratene

Terningkast: 3

Kleppe leder en gruppe med to representanter. Det er bemerkelsesverdig hvor mye han greier å påvirke med en så minimal oppslutning. Kleppe er en politisk ringrev, og vet at han må bruke aviser og media for å komme i fokus. Han har ingen annen måte å vinne den politiske kampen på. Men av og til blir det vel mye Kleppe og vel lite konstruktiv politikk. Tenderer til møteplager enkelte ganger.

Får tre fordi han fikk til enstemmig flertall for å granske mulige overgrep mot barn i Kristiansands barnehjem fra 60-tallet.

Et stor minus var da Kleppe anket inn til bystyret et vedtak fra formannskapet om å si nei til flyktninger. Det gjorde han bare for å komme i fokus. Senere snudde bystyret slik at han tapte hele saken. Årets tabbe av Kleppe.

Birthe Simonsen, Miljøpartiet De Grønne

Terningkast: 4

Kan sette hvem som helst ut av spill med sin store kunnskap og lange erfaring. En av bystyrets beste på talerstolen.

Birthe sliter også med svært lav mandatmessig innflytelse, men hun greier ofte å argumentere de andre med på hennes forslag. Som i siste bystyremøte da hun fikk enstemmig støtte til at det skal brukes miljøvennlige materialer og alternative energikilder i utbyggingen på Tangen. Sånt er viktig i hennes parti.

Hun er også flink til å tale de svakestes sak i skolepolitikk, og hun er rå på å utfordre makthaverne. Av taktiske grunner ønsker hun flest mulig saker behandlet i bystyret hvor hun selv sitter. Hun får det til å virke som de andre er udemokratiske siden de ikke er enige med henne. Godt gjort.

Nils Aurebekk, Senterpartiet

Terningkast: 1

Gjorde årets politiske tabbe i Kristiansand i forbindelse med drøftingene etter valget. Han skulle få plass i oppvekststyret, mot at han sikret Skisland som ordfører. Men Aurebekk hadde glemt å sjekke likestillingsreglene, og dermed mistet han vervet han så inderlig håpet på. Dermed satte han sitt lille parti helt ut. Veldig klønete. Derfor en klar ener på terningen

Utover vinteren kom han seg. Ikke minst i forbindelse med innsamlingsaksjonen til sykehuset. Aurebekk våget å ta debatten om dette var riktig bruk av kommunale kroner.

Aurebekk har en vanskelig jobb som enslig svale for Sp, og han er avhengig av å ta initiativ for å komme til orde. Her har han mye å gå på.

Andreas Køhn, Pensjonistpartiet

Terningkast: 1

Køhn er bystyrets mest usynlige politiker. Han stemmer stort sett sammen med KrF og tar svært sjelden ordet i bystyret.

Denne vinteren har han hatt alle muligheter til å gi sine velgere valuta for pengene. Eldreomsorgen har vært vinterens store sak, og Køhn kunne vært på banen. Men han har ikke grepet sjansen. Når en politiker ikke en gang greier å markedsføre sitt parti og dets løsninger i forbindelse med partiets hjertesaker, er det for dårlig. Køhn velger å bruke kulissene og han forsøker nok å vinne fram med sitt i interne samtaler med KrF.

Men det blir for stusselig og kleint.

Terningkaster:

Odd Inge Rønning Uleberg