BYGLAND: — Ja, mens andre drar på heia er nok påska høysesong for oss prester. Jeg opplever i alle fall at påska er den travleste tiden på året. Det skjer veldig mye på kort tid, så det er mye å gjøre. Men det er også en flott og veldig meningsfylt høytid, så jeg klager ikke, smiler Bernt Olav Jensen, som bor i Bygland med sin kone og deres tre sønner. Dette er den niende påskens hans med ansvar for fire forskjellige kirker.- På slike små steder med bare én prest, er det klart at det blir mye å gjøre. For meg starter kjøret allerede før påske. Da skal skoler og barnehager ha gudstjenester. Så har vi gudstjeneste på heia palmesøndag, og så kommer selve påskeuken med seks gudstjenester på en uke. I tillegg så dukker det jo som regel opp andre ting også, som begravelser eller vielser, forklarer han.Vi møtte Bernt Olav langfredag. Det er en spesiell dag. Han skal klargjøre Sandnes kirke til kveldens gudstjeneste. Han har blant annet laget juletreet som sto i Sandnes kirke om til et kors, og så har han skaffet fem røde roser som symboliserer Jesus' fem sårmerker. Mye av den vanlige pynten på alteret skal ut, og i midten troner de røde rosene. Juletrekorset får fot og settes fram. Og så må Bernt Olav, klokkeren Knut Gakkestad og frivillig medhjelper Gunnveig Viki øve. De skal fremføre lidelseshistorien på gudstjenesten.Men midt oppe i dette finner Bernt Olav tid til å sitte ned på en av kirkebenkene og snakke om det å være prest i påsken. For det er ikke alltid greit.- Nei, med tanke på familien kan det bli et problematisk punkt av og til. Det er noe av det vanskeligste. De aller fleste reiser på ferie på hytta, mens vi alltid må være hjemme fordi jeg må jobbe. Når det er slik år etter år kan jeg skjønne at de ikke alltid liker det, innrømmer presten åpenhjertig.- Hvordan beholder du roen midt oppi alt dette?- Jeg planlegger i god tid. Jeg leser gjerne tekstene til påsken en ukes tid i forveien. Så ligger de og godgjør seg, mens jeg funderer på hvilke elementer i tekstene jeg vil legge vekt på. Så, et par dager før påsken begynner, setter jeg meg ned og skriver alle talene. Påsken er grei sånn sett, hver dag har jo sitt tema. Når det er gjort tenker jeg ikke mer på det. Da tar jeg en dag av gangen. Dagen i dag må være over før jeg begynner å tenke på morgendagen, forklarer han.Denne planleggingen gjør at han beholder roen, og at han får tid til noen små pustepauser innimellom. - Fordi jeg planlegger slik jeg gjør, får jeg av og til tid til å koble ut og gjøre noe helt annet. Da går jeg gjerne tur på stranden eller i skogen, eller gjør helt vanlige ting; vaske klær og lage mat. Det setter jeg pris på. Det er viktig med slike pustepauser innimellom, ellers fungerer det ikke. - Skulle jeg løpt fra gudstjeneste til gudstjeneste ville jeg blitt stresset og følt meg ille ved. Det er viktig at man er mentalt til stede på hver eneste gudstjeneste, at man ikke bare står der og leser. Man må føle at man har kontakt med menigheten.Det begynner å bli mørkt ute, og klokken nærmer seg sju. Tid for gudstjeneste. Døren åpner seg med jevne mellomrom, og folk siver inn i kirken. Bernt Olav forsvinner bak alteret for å gjøre de siste forberedelsene. Prestekappen må på. Så ringer kirkeklokkene, og presten kan sette i gang. Og om bare noen timer kan han begynne å tenke på lørdagens gudstjeneste. lene.gunvaldsen@fvn.no