SØGNE: — Jeg har en følelse av at kommunen ikke er opptatt av tiltaket med kjernegrupper i det hele tatt. Skolene driver stort sett med sine egne løsninger, sier Kjetil Thortveit, slt-koordinator i Søgne.
Thortveit har jobben med å samordne de kriminalitetsforebyggende tiltakene for ungdom i kommunen, men føler seg tilsidesatt.
Han mener at oppvekstsjef Liv Landaas ikke tar kjernegruppemøtene på alvor, som av lensmann Terje Pedersen beskrives som det viktigste forebyggende tiltaket kommunen har.
— Alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet er med i denne modellen. Men i Søgne har man av en eller annen grunn valgt egne løsninger. Skolene lager egne små grupper, uten å kontakte politi eller meg som slt-koordinator. Slik er det fortsatt, og det er et stort problem, sier Thortveit, og gir et eksempel:
— Nylig fant en skole ut om en hasjsak uten at det ble kalt inn til kjernegruppe med politiet. Her burde politiet vært inne på et tidlig tidspunkt som del av en kjernegruppe, sier han.
Lavterskel
Kjernegruppemøter er ment til å ta tak gryende problemer hos ungdom, og skal holdes på et tidlig tidspunkt. Det trenger ikke komme mer enn en bekymringsmelding til skolen før tiltaket skal settes i gang.
Men mens Songdalen kommune i fjor opprettet 50 kjernegrupper etter denne modellen, opprettet ikke Søgne noen.
Thortveit er tydelig på at kjernegrupper må stå sentralt i det forebyggende arbeidet mot ungdomskriminalitet.
— Dette er et lavterskeltilbud. Det skal tas tidlig kontakt med foreldre, og dersom de ønsker det, skal det innkalles til møte bestående av skolen, foreldrene, ungdommen, slt og politiet, sier han.
Lagt seg flat
Oppvekstsjef Liv Landaas sier at det er holdt enkelte kjernegruppemøter i år uten slt-koordinatoren, men bekrefter fraværet av møter i fjor.
— Det ble holdt møter med ungdom på skolene i fjor, men sjeldent med politiet til stede. Sakene gjaldt oftest psykososiale forhold, og det kom få meldinger inn om problemer som krevde kjernegruppemøter, sier hun.- Men er ikke kjernegruppemøtene et viktig tiltak?
— Jo, og i fjor var det en del misforståelser som gjorde at det ble ikke avklart godt nok hvem som hadde hvilke roller. Det var også nye rektorer på begge ungdomsskolene som trengte tid til å sette seg inn i dette. Men vi har lagt oss flate for at dette sto stille i fjor, sier Landaas.
Hun vil ikke kommentere kritikken fra Kjetil Thortveit, men sier følgende:
— Alle har et ansvar for at dette skal fungere. Både skolene, lensmannen og slt-koordinatoren.
Lover bedring
Hun er også klar på at kommunen vil få i gang kjernegruppemøtene igjen.
— Vi har veldig tro på kjernegrupper som tiltak, og at det skal være et lavterskeltilbud. Slt-koordinatoren skal nå stå som krumtappen i arbeidet med dette fremover, sier hun.
Og det er nok å ta tak i. Nylig la politiet fram dystre tall på omfanget av narkotika og ungdomskriminalitet, som viste at det i mars ble gjort mer narkobeslag i Søgne enn noensinne. De fleste misbrukerne er over 20 år, men mange er yngre – ned i 13–14-årsalderen.
Politiet: - Feil av kommunen
Lensmann i Søgne og Songdalen, Terje Pedersen, mener Søgne kommune må sette slt-koordinatoren sentralt inn i arbeidet med kjernegrupper.— I fjor bestemte Søgne kommune at arbeidet med kjernegrupper overføres fra slt-koordinatoren til hver enkelt skole, mens det tidligere var koordinatoren som hadde ansvaret med å følge opp. Resultatet ble at arbeidet stoppet opp, og vi mistet overblikket over hvilke ungdommer i risikosonen som hadde vært inne til møter.
— Skolene gjorde da slik de selv synes var best, uten at andre aktører visste hva de holdt på med. Det hele var uoversiktlig og lite koordinert, for koordinatoren er en viktig person vi forholder oss til i det forebyggende arbeidet, sier Pedersen.
Lensmannen innkalte i fjor oppvekstsjef Liv Landaas og rektorene til møte, hvor de kom fram til å starte med kjernegrupper igjen.
— Det har gradvis kommet i gang igjen på Tinntjønn og på Tangvall, så det har vært en bedring, sier Pedersen.
- Trist med Søgne
Slt-koordinator i Songdalen, Merete Lindtner, beskriver situasjonen rundt manglende kjernegruppemøter i Søgne som trist.
— Det er trist for Søgne kommune, for ungdommen der kunne hatt stor nytte av disse møtene. Både jeg og Søgne-koordinatoren startet samtidig i 2010, og jeg opplever i min kommune at jeg har fått god støtte fra kommuneledelsen, sier Merete Lindtner.
Hun sier at kjernegruppemøtene opprinnelig ble møtt med skepsis, men at tilbakemeldingene hun får er udelt positive.
— En rektor har sagt til meg at han har sett store endringer blant elevene etter at vi startet med møtene, og selv om noen foreldre kan være skeptiske til å trekke inn så mange aktører på et tidlig stadium, så har alle takket meg etterpå.