KRISTIANSAND: — Jeg vil ikke kalle det noen gullgruve. Dette har vært et prosjekt på halvannen milliard, og vi vet at det er stor fare for overskridelser. Vi må fortsatt jobbe hardt for å holde prosjektet innenfor budsjettrammene, sier Arne Giske, konsernsjef i Veidekke ASA.
Sammen med familien Sundts investeringsselskap, eier de selskapet Allfarveg som i 2004 inngikk kontrakt med staten om å bygge, finansiere og drifte strekningen Lyngdal-Flekkefjord. Staten betaler så en årlig sum til selskapet for at de holder den åpen.
I 2012 gikk Allfarveg nok en gang med overskudd. I år tar eierne et utbytte på 25 millioner.
— For oss har dette prosjektet vært en god opplevelse. Dette er en totalentreprise der vi som entreprenør har hatt et betydelig ansvar. Vi kom tidlig inn i planleggingsprosessen, og siden vi har ansvar for både planlegging, utbygging, drift og vedlikehold, kunne vi lage så effektive løsninger som mulig, sier Arne Giske, konsernsjef i Veidekke.
Veidekke var også ansvarlig entreprenør for selve utbyggingen og er også ansvarlige for vedlikehold og drift i 25 år.
— For eksempel planla vi å legge lysere asfalt og kunne dermed spare energi til å lyse opp veibanen. Slike effekter er det vanskelige å få hvis du ikke har et totalansvar, legger han til.
Sløsing
Siden strekningen ble åpnet i 2006, har eierne tatt et utbytte på 120 millioner. For de rødgrønne er dette et bevis på at det offentlige er taperen når ops-modellen blir brukt.
— Dette forteller meg at det går millioner ned i private lommer som kunne ha gått til velferd og fellesskapet. Vi kunne ha bygd mye mer vei for disse pengene, sier Kari Henriksen, Arbeiderpartiets førstekandidat i Vest-Agder.
Hun viser til at når utbyggerne må låne penger for å bygge vei, blir den nødvendigvis dyrere, siden de også må betale renter. Utbyggerne vil også ta seg betalt for risikoen de tar ved et slikt prosjekt.
— Alle advarer mot ops-prosjekter siden det er så dyrt. I Sverige sier statsministeren at de ikke vil bruke modellen siden den blir så kostbar, sier Henriksen.
Prosjektene binder også opp penger i flere år framover. I år betaler staten 411 millioner for dagens ops-prosjekter over statsbudsjettet.
— Det er ikke trygg økonomisk styring å love ops-prosjekter slik de borgerlige har gjort. Det føyer seg inn i rekken av løfter de ikke kan gjøre greie for, sier Kari Henriksen.
Lavere risiko
Veidekkes konsernsjef, Arne Giske, er ikke enig i at veien hadde blitt billigere for staten med en tradisjonell veiutbygging. Han mener de har sørget for en mer helhetlig løsning og bedre gjennomføring siden de fikk totalansvaret for veien.
— Det staten og samfunnet har fått tilbake, er en raskere utbygging, bedre gjennomføring og lavere risiko. Vi sitter på ansvaret for drift og vedlikehold og skal overlevere veien i samme stand som vi mottok den, sier Giske.
Han viser til det andre ops-prosjektet i Agder, Kristiansand - Grimstad, der utbyggerne gikk på et tap på over en milliard og dermed sparte staten for penger.
— Det er vanskelig å si hva kostnadene for oss vil være 25 år fram i tid, så vi har tatt på oss en betydelig risiko, sier Giske.
Gir raskere veiutbygging
Transportøkonomisk institutt har analysert de tre OPS-prosjektene i Norge. Et av de tydeligste funnene er at OPS-prosjekter gir raskere veiutbygging.
Lover vei til Lyngdal raskt
— En forklaring på det er at finansieringen er klar fra starten, slik at man slipper å vente på nye bevilgninger. En annen er at oppgjøret kommer avhengig av når veien er ferdig, så utbyggeren har all interesse av at den blir ferdig raskt, sier Lasse Fridstrøm, forsker ved Transportøkonomisk institutt.
Ifølge Fridstrøm er det vanskelig å finne ut om utbyggingen blir dyrere, siden man ikke vet hva prosjektene ville ha kostet hvis staten hadde ansvaret.
— En del funn fra utlandet tyder på at det er blitt dyrere, men man må ta i betraktning hvor mye risiko utbyggingen innebærer, sier Fridstrøm.
Enkelt forklart, tar OPS-selskapene betalt for risikoen ved utbyggingen. Derfor kan prosjektene bli dyrere. Men i den norske modellen er risikoen relativt liten, siden inntektene fra staten er garantert.
Risikoen er knyttet til om selskapene klarer å unngå kostnadssprekk.
— Kristiansand - Grimstad sprakk veldig i anleggsfasen. Det er penger staten sparte, siden utbyggerne tok det på sin kappe.
I tillegg er det OPS-selskapene som må ta kostnaden hvis veien må repareres.
— Alt i alt er det mye som tyder på at det ikke blir noe dyrere. I hvert fall ikke hvis den modellen som er vanlig i Norge blir brukt.
Har ikke mistet troen
Hans Fredrik Grøvan ivrer for å bygge vei med ops-modellen. Store utbytter til eierne får ham ikke til å forandre mening.
— Hvis det skulle vise seg at veien har blitt mye dyrere enn andre veier, ville jeg reagert. Men så langt jeg kjenner til, er det ikke noe som tyder på det.
— Men det binder opp midler for mange år framover?
— Ja, men en sammenhengende veiutbygging, slik regjeringen legger opp til, vil også binde opp midler.