28. april 2013: Foto: Torstein Øen

KRISTIANSAND: Espen Hennig-Olsen måtte mandag kveld innse at drømmen om å frakte sørlendinger direkte ut i verden fikk en brå slutt. Det ble med 26.000, og det var ikke nok.

— Vi hadde en kabinfaktor på 45, og bare 13 passasjerer til på hver tur ville gitt oss ekstrainntekter på 22 millioner kroner. Det hadde vært nok til å holde det gående, sier Hennig-Olsen.

En penn og en Mac

At han i det hele tatt fikk et fly på vingene, vil nok mange betrakte som en prestasjon i seg selv. Drømmen hadde han hatt lenge, men det var etter at han solgte seg ut av Hennig-Olsen Is at den begynte å ta form.

— Det var våren 2011 jeg begynte å tenke på mulighetene for å starte et flyselskap, sa han til Fædrelandsvennen tidligere i år.

12. september samme år tok han kontakt med Avinor, og 2. november møtte han for første gang Daniel Lundberg, som skulle bli instrumental i utviklingen av selskapet, og snart fikk tittelen administrerende direktør.

Det begynte med en penn og en Mac på Gardermoen. Noen måneder senere hadde vi et fly

— Det begynte med en penn og en Mac på Gardermoen. Noen måneder senere hadde vi et fly. Tenk på alt vi fikk til i løpet av så kort tid. Det tror jeg ikke mange andre ville klart. Når det er sagt, er det en særdeles stor skuffelse at vi ikke klarte å komme videre herfra, sier Espen Hennig-Olsen.

19. april 2013: Espen Hennig-Olsen ønsker pilot Tommy Fjeld og Flynonstop-flyet velkommen til Kjevik for første gang. Foto: Kjartan Bjelland

HemmeligholdAllerede i månedsskiftet november/desember begynte arbeidet med å finne den riktige flytypen.

— Vi sjekket ut sju ulike typer, og valgte til slutt Embraer 190. Det var det jeg håpet på helt fra starten av, sa Hennig-Olsen den gang.

Det var imidlertid først i januar 2012 at den endelige beslutningen om å starte selskapet ble tatt, og første flyvning ble satt til mars 2013. Det nye selskapets nært forestående fødsel ble holdt så hemmelig som overhodet mulig. Alle som etter hvert måtte involveres i prosessen, måtte skrive under på en taushetserklæring for at omgivelsene ikke skulle få snusen i planene.

— De fikk klar beskjed; hvis du sier noe, saksøker jeg deg! fortalte Hennig-Olsen til Fædrelandsvennen i vår.

16. april 2013: Flynonstop overtar flyet på Embraer-fabrikken i Brasil. Administrerende direktør Daniel Lundberg og pilot Tommy Fjeld gleder seg. Foto: Tore André Baardsen

Utsatt oppstartI juli 2012 ble det så besluttet å kjøpe et splitter nytt fly. Avgjørelsen medførte at både lanseringsdato og første avgang ifølge Hennig-Olsen måtte utsettes en måned:

— Det var ikke ideelt i forhold til at vi da mistet påsketrafikken, men det var så mange fordeler med å ha et helt nytt fly, blant annet med tanke på service og vedlikehold, at vi likevel valgte å gå for den løsningen.

I tråd med beslutningen om å sette service og komfort i høysetet, ble det besluttet at flyet ikke skulle ha mer enn 100 seter, mot normalt 112. Sammen med andre, servicerettede tiltak, som eksklusiv, kortreist mat og drikke, skulle Flynonstop-passasjerene virkelig føle seg verdsatt.

Vi har fått uttalelser fra passasjerer som sier at det er som å reise med privatfly

— Vi har fått uttalelser fra passasjerer som sier at det er som å reise med privatfly, sier Hennig-Olsen.

16. oktober 2012: Administrerende direktør Daniel Lundberg forteller verden om Flynonstop på lanseringsdagen. Foto: Kjartan Bjelland

Tøff kampTilbakemeldingene til tross; tirsdagens pressemelding om at selskapet begjærer oppbud, kom kanskje ikke som noen overraskelse på noen – og aller minst grunnleggeren selv.

Allerede da Flynonstop ble lansert med brask og bram på Sør Arena 16. oktober i fjor, uttalte nemlig Hennig-Olsen at det ville bli en tøff kamp å holde selskapet på vingene.

— Det visste vi fra dag én, men engasjementet og støtten vi har fått fra kunder og samarbeidspartnere viser at dette var noe folk ønsket. At en konkurrent som KLM ikke mistet mer enn mellom en halv og én prosent passasjerer, forteller noe om at vi dekket et behov i markedet, sier Hennig-Olsen nå.

På dagen et halvt år etter lanseringen, overtok Flynonstop sin Embraer på fabrikken i Brasil, og tre dager senere var det "hjemme" i Kristiansand. Første ordinære ruteflyvning ble turen til Paris 25. april.

25. april 2013: Espen Hennig-Olsen klipper snoren som markerer at det er klart for ombordstigning på Flynonstops aller første ruteflyvning; Kristiansand – Paris. Foto: Sondre Steen Holvik

Tjente aldri pengerAllerede i sin første hele måned etter oppstart, opplevde Flynonstop å være det mest punktlige selskapet på Kjevik, og destinasjoner som London og Dubrovnik ble svært godt mottatt av sørlendingene.

Flere fulle fly til tross; sviktende trafikk til blant annet Berlin, Paris og Palma bidro til store økonomiske tap, noe også tekniske problemer på flyvninger i oktober gjorde, ettersom selskapet måtte leie inn reservefly.

Flynonstop tjente aldri penger, selv da trafikken var på sitt beste.

Juli var vår beste måned, men vi gikk likevel så vidt i minus

— Juli var vår beste måned, men vi gikk likevel så vidt i minus, sier daglig leder Daniel Lundberg.

Da ryktene begynte å gå om at selskapet ikke klarte å betale regningene sine, ble det fort klart at siste avgang var nært forestående.

27. april 2013: Kick off i hangaren på Kjevik. Foto: Jon Anders Skau

Fikk ikke investorEtter et halvt år på vingene, ble det til slutt for mye turbulens for Hennig-Olsen. 40 millioner kroner er gått med i satsingen, og sjefen legger ikke skjul på at han tar konkursen tungt.

— Det var jo akkurat nå det begynte å ta av. Derfor er det ekstra bittert at vi ikke klarte å få med noen på laget som kunne bidratt økonomisk, sier han.

Kona spurte meg om dette var min verste dag i livet, og jeg svarte at det er jammen ikke langt unna

- Hvor mye går dette inn på deg personlig?

— Det er surt. Kona spurte meg om dette var min verste dag i livet, og jeg svarte at det er jammen ikke langt unna.