På et møte i helse— og sosialstyret forrige uke, la kommuneoverlege Dagfinn Haarr fram foreløpige tall fra Sirus (Statens institutt for rusforskning) som viser hvilke stoff de tyngste rusbrukerne bruker.

• 3 prosent heroin

• 30 prosent amfetaminer

• 80 prosent cannabis

• 39 prosent beroligende piller

Siden den endelige rapporten langt fra er ferdig, vil ikke forsker Linn Gjessing kommentere tallene. Men hun bekrefter at det er lite heroin i Kristiansand sammenlignet med andre norske byer.

Overdose

De som før gikk på heroin har i stor grad gått over til legemiddelassistert rehabilitering (lar) som vil si at de går på medikamenter som subutex og metadon. Det er 192 i Kristiansand som får slik behandling.

— Det er positivt, fordi folk dør i langt mindre grad enn før, og de har et bedre og mer verdig liv. De trenger ikke lenger gå på gata, sier kommuneoverlege Dagfinn Haarr som har vært en forkjemper for behandlingen.

Han kjenner bare til et overdosedødsfall som følge av heroin i 2012. Men tallene fra Sirus viser også at stoffer som amfetamin, cannabis og piller har overtatt. Og de blir ofte tatt i kombinasjon.

Det er flere og flere som prøver å slutte og som lykkes.

— Men de som bruker disse dør ikke så fort som de som bruker heroin, og vi kan få fanget dem opp. Det negative er at folk får adskillig mer psykiske bivirkninger som angst, psykose, depresjon og redusert tiltakslyst.

— Lar er gårsdagens tilbud for gårsdagens brukere, og jeg har ikke fasit på hva som er spesifikk behandling for dagens brukere.

Fikk livet tilbake

Ronny Bjørnestad startet med metadon for ni år siden. Nå er han helt medikamentfri.

Mandag kom han hjem til Søgne etter et opphold på Byglandsfjord der Sørlandet sykehus har 15 sengeplasser. Her har han trappet ned til å bli helt medikamentfri.

— Jeg har det stabilt hjemme med kone, barn og jobb. For de som ikke har så mange rundt seg, er det nok mer risikabelt å slutte, sier han.

I sommer fortalte han Fædrelandsvennen hvordan han og samboeren hadde gått fra heroin til metadon for så å bli helt medikamentfrie.

Selv reiste han til en privatklinikk i Danmark i 1998 for å få metadon. Han og samboeren hadde en sprekk i 2004 og fikk lar-behandling etter det.— Det er flere og flere som prøver å slutte og som lykkes. Men det må planlegges og du må være i dialog med helsetjenesten for å få det til. Hvis du bare hopper av uten videre, kan det gå dårlig.

Trender

Tobbi Kvaale leder avdeling for rus og avhengighet ved Sørlandet sykehus. Hun synes det er bra at Sirus undersøker nye trender, men vil ikke si at de har funnet en positiv trend.

— Disse tallene viser situasjonen her og nå og det vil alltid svinge. Og lar er nok heller ikke eneste grunnen til at trenden har snudd. Her kan det også være andre krefter som styrer tilgangen.

Disse tallene viser situasjonen her og nå og det vil alltid svinge.

Tallene fra Kristiansand viser også at det i 2012 var kun tre av de 192 som ble helt medikamentfrie.

— Mange som er i lar-behandling, tar ofte andre ting også som gjør at det blir vanskelig å slutte. Det fører til at flere blir værende. Men det er positivt dersom rusavhengige i lar-behandling vil avslutte denne behandlingen. Da vil vi hjelpe dem med å gjøre det forsvarlig.

Fåtall

Ronny Bjørnestad i organisasjonen Prolar, var avhengig av heroin før han begynte med metadon. For en uke siden ble han helt medikamentfri.

Han tviler på at heroin er helt borte fra Kristiansand.

— Bruk av heroin er ikke så synlig. Men det stemmer at det er lite bruk her sammenlignet med andre byer. Sammenligner du med Bergen og andre storbyer, er Kristiansand bare peanuts.

— Er det bedre at andre stoffer overtar?

— Det er selvfølgelig bra at man klarer å gjøre noe med overdosedødsfallene, men en som har gått på tungt blandingsmisbruk er vanskeligere å behandle, og har dårligere fysisk og psykisk helse.

Det er Dagfinn Haarr enig i.