— Det er vel synd å si at det blir gjort så mye.
Håkon Lindland skjenker kaffe og har god gang i vedovnen. Garasjen hjemme på Sånum er omgjort til snekkerverksted. Slik har det vært i en årrekke. Helt siden treskjærekurset i 1997 begynte han sammen med Kjell Johnsen, Thorbjørn Hjorteland og Sverre Salvesen å samles til treskjærekvelder, hver eneste mandag i vinterhalvåret.
Fortsatt holder den harde kjernen ut, og for en ti års tid siden kom Petter Aanensen med, og senere Jonny Egeland.
En slags forening
— Mest prat altså, sånn som på kvinneforeninger?
— Ja, nesten. Vi begynner med kaffe og kake, tar lange pauser og noen ganger avslutter vi med kaffe, ler Thorbjørn. Han snakker forresten med Salvesen i telefonen. Sydenfarer Salvesen har så vidt fått innvilget feriepermisjon fra pensjonistene i kalde nord.
Rundt bordet er det enighet om å droppe kveldens treskjæring. Petter har glemt brillene, og Jonny verktøyet. Derfor blir det ny runde med kringla. Opp gjennom årene har det likevel blitt mange julepresanger til familien.
Alle temaer
— Kanskje blir de mettet av trearbeid, men alle barnebarna har fått utskårne klokker, forklarer Thorbjørn. Jonny har spesialisert seg på detaljerte hjørneskap og smykkeskrin, og Håkon får visstnok skåret minst, fordi han fungerer som læremester. Men syv klokker har familien fått.
Diskusjonen går livlig, om alt fra snorking og isolering av hus, politikk og gamle forretninger i Mandal.
— Aldri om kvinnfolk?
— Blir lite av det gitt, hevder Petter.