<b>MYE MORO: </b>John Anker Telhaug driver med trelast og har bare kjørt buss i militæret. Med minst fartstid bak bussrattet har han likevel blitt formann i Veteranbussklubben Samsør-Agder. Foto: Roar Greipsland
<b>VENTER:</b> Det vil ta flere år å få bussen helt ferdig, og i mellomtiden må det fikses noe på de andre gamle bussene. Dugnadsgjengen vil neppe bli arbeidsledige på en del år. Foto: Roar Greipsland
<b>PAUSE:</b> Kaffepausene er viktige, og dessuten har ikke bussjåførene startet restaureringsarbeidet på gammelbussen. Men i vinter begynner det så smått. Foto: Roar Greipsland
<b>STUDERER:</b> Alltid noe å finne ut av. Geir Sørensen (t.h), Arne Markussen og Hans Petter Andersen. Foto: Roar Greipsland
<b>JEVNT:</b> Hans Petter Andersen, mest kjent som bare HP, har klart å få en femkrone til å stå på høykant mens motoren sviver. Foto: Roar Greipsland
<b>ENDESTASJONEN:</b> Her skal den 63 år gamle Dodge`n gjennomgå en "total forvandling". Foto: PRIVAT
<b>NOEN ÅR:</b> Ingen tør si når den gamle Dodge`n igjen kan skinne nypusset og blank. Bare at det vil ta noen år. I mens haster Geir Sørensen forbi veteranen. Foto: Roar Greipsland
<b>MALER:</b> Den store bensinmotoren maler jevnt og fint. Gjengen er mer enn fornøyd, men bensinforbruket er nok en del høyere enn ønsket. Foto: Roar Greipsland
<b>PÅ SLEP:</b> Etter et kort opphold i Buhølen, er den gamle bussen fra 1950 på vei til restaurering på Fasseland i Lindesnes. Her slepes den forbi Valle kirke på Vigeland. Foto: Roar Greipsland
<b>VETERAN:</b> Gudmund Bryggeså prøvesitter sjåførsetet. Foto: Roar Greipsland

LINDESNES: — Vi fikk tak i bussen i Hallingdal nå i mai. Da hadde restaureringen stoppet opp fordi far til eieren døde. Han hadde vært en viktig drivkraft for å få bussen ferdig, og dermed fikk vi kjøpt den for en rimelig penge, sier Geir Sørensen.

Han er selve krumtappen i Veteranbussklubben Samsør-Agder, en klubb med ca 40 medlemmer. Ti av dem er veldig aktive, og seks-sju av dem visstnok hyperaktive i restaureringsjobben.

<b>KRUMTAPP:</b> Hele gjengen omtaler Geir Sørensen som selve krumtappen i restaureringsarbeidet av de gamle bussene. Foto: Roar Greipsland

Sparer dugnadstimer

Bussen har nå havnet i garasjen til Geir hjemme på Fasseland i Lindesnes. Egentlig skulle de ha reparert en liknende buss som Samsør-Agder eier, som har gått i distriktet og etter lang fartstid på Østlandet ble kjøpt tilbake igjen, for så å bli plassert i en garasje i Eiken. Denne er i særs dårlig forfatning, så nå har mannfolkene valgt å heller ferdigrestaurere bussen fra Hallingdal. Dermed er rollene snudd opp ned, og bussen i Eiken ender som delebuss.

— Det sparer oss for mange års arbeid, mener Arvid Ødegård. Bussen som nå er hentet fra Hallingdal er delvis ferdig med nye plater. Men bevares, mange timer gjenstår før den kan rulle på veien igjen.

Bensinsluker

— Det er en Dodge Kew, med bensinmotor som sikkert drikker mer enn vi ønsker. fortsetter Geir.

— Blir ikke forundret om den vil ha fire, fire og en halv liter på mila, mener Arvid.

— Egentlig restaurerer vi bare busser som har vært brukt av de gamle rutebilselskapene her nede, men vi gjør et unntak all den tid denne bussen er identisk med den dårlige delebussen vi har fra før, fortsetter Geir.

Samsør-Agder ble stiftet i 2000 fordi en gammel buss fra 1957 var forholdsvis god. Navnet kommer fra De sammensluttede bilruter, Sørlandsruta og Agder Bilruter som ble slått sammen i 1984.

<b>MANGLER:</b> Foreløpig er det smått med instrumenter i den fra før av spartanske bussen. Foto: Roar Greipsland

Seks på veien

Onsdagene er det skrukveld, men den gamle Dodge'n må foreløpig vente litt før den blir tatt hånd om. Fra før har Samsør-Agder seks restaurerte doninger, og nå trenger noen av dem kjærlige verkstedhender.

Formannen i foreningen, John Anker Telhaug er trolig den med minst fartstid bak et bussratt. Sagbrukseieren i Eiken kan bare skilte med litt kjøring i militæret.

— Du vet, det er en artig gjeng dette her, så jeg har fått innpass, ler John.

— Og vi mange kompetente folk, alt fra mekanikere til folk som er gode med strøm. De som ikke kan så mye, er sabla gode til å pusse. Og det trengs virkelig, humrer Geir.