ADVOKAT Ole Andresen mener på vegne av Norsk pasientskadeerstatning at erstatningen på 8,3 milioner kroner er tilstrekkelig. Foto: Torstein Øen

KRISTIANSAND: — Det kan være diskriminerende, sa hans advokat Thomas Roanger i Kristiansand tingrett tirsdag. Der har seksåringens foreldre gått til tvistesak mot Norsk pasientskadeersatning (Npe) fordi de mener sønnen deres ikke har fått nok erstatning.

Livløs

I juni 2006 ble keisersnittet utført en halv time for seint på Sørlandet sykehus Kristiansand. Da var gutten livløs. Han måtte ha hjertekompresjon og 30 minutter uten oksygen påførte ham hjerneskaden som gir den nest mest alvorlige varianten av cerebral parese. Begge sider av kroppen er rammet, han må mates, kan ikke gå eller stå uten hjelpemidler og vil være avhengig av pleie og omsorg 24 timer i døgnet resten av livet.

Npe har erkjent sykehustabben og vedtatt en erstatningsutbetaling på 8,3 millioner kroner. Dette innebærer mén-erstatning, utgifter til tilrettelegging av bolig, tapte arbeidsinntekter for mor og pleie- og omsorgsutgifter fram til han når statistisk levealder på 79 år.

Øke erstatning

— Han har krav på en erstatning som er rimelig og nødvendig for å sikre ham et liv så nært opp til det han ville hatt uten fødselsskaden, sa Roander.

For å få det til må erstatningssummen økes til 12,2 millioner kroner, mener han.

Roander mener gutten er offer for lemfeldig og overflatisk saksbehandling i Npe. Han sa i retten at Npe klageinnstans, Norsk pasientskadenemnd, behandler 32 saker på halvannen arbeidsdag.

— Det vil si 15-20 minutter per sak, og det er ikke nok til en skikkelig saksbehandling, sa han.

Npe mener gutten skal få 130.000 kroner i pleie- og omsorgsutgifter i året til feriereiser og fritidsaktiviteter med assistent. Noe mer enn det vil ikke gutten kunne "nyttiggjøre seg", på grunn av de fysiske og mentale begrensningene sykdommen cerebral parese gir.

Nyttiggjøring

Det er et kjernepunkt i saken å vurdere det såkalte nyttiggjøringsprinsippet.

— Hvis han skal på feriereise koster en assistent minst 200 kroner i timen. Det er rundt 5000 kroner i døgnet pluss arbeidsgiveravgift og kost og losji blir det 7500 kroner døgnet. Dette er en illustrasjon på hva det vil kunne koste, sier Roander.

Roander krever at beløpet må heves til 170.000 kroner.

Krabbemaraton

I retten viste guttens mor en video med helt ferske opptak av ham. Her ble han kjørt i sitski (alpint for funksjonshemmede), han var i svømmehallen og utførte krabbemaraton. Maraton ble gjennomført i gangen på behandlingsstedet og gutten krabbet ivrig og energisk avgårde - 1,3 km på den dag, og er en del av opptreningen han får.

Eksperter beskriver en rivende utvikling hos gutten fra å være helt hjelpeløs og uten språk, til en "kvikk og glad gutt". Han forstår flere og flere ord, viser glede og initiativ og til høsten begynner han på skole. Han kommuniserer med tegn og kroppspråk.

Mer erstatning

Foreldrene er overbevist om at han vil utvikle seg mer fremover, og derfor trenger mer erstatning til å dekke utgifter til bedre livskvalitet.

Advokat Ole Andresen på vegne av Norsk pasientskadeerstatning viser til den mye omtalte erstatningssaken som Katrine Bråtane vant i 2002. Hun ble lammet og måtte amputere et bein etter en trafikkulykke som 11-åring. Hun fikk en rekorderstatning på 11 millioner kroner, og årlige pleie- og omsorgsutgifter ble satt til 175.000 kroner. I 2006 tiltrådte hun som prest i Frikirken.

— Og jeg kan forsikre retten om at Norsk pasientskadenemnd har brukt den tiden som var nødvendig for å gi en sak som denne en grundig behandling. Det kan nok være at noen saker behandles på 15-20 minutter, men ikke denne, parerte Andresen.

Foreldrene til gutten ønsker å være anonyme, og aksepterer at Fædrelandsvennen omtaler saken.