KRISTIANSAND: — Det er uverdig å måtte haste folk av gårde slik på siste reis, sier Pensjonistpartiets Odd A. Salvesen, som nå tar saken opp i en interpellasjon til ordfører Arvid Grundekjøn.
— Hvorfor kutter de slik i en gammel og høytidelig tradisjon? De kan ikke bare ta den fra oss over natten, sier Salvesen, som ber ordføreren om at seremoniene ved gravferder tas opp i bystyret, hvis man ikke finner en løsning.
Fire om dagen
For å rekke opp til fire begravelser daglig fra tirsdag til fredag, har prestene i Kristiansand sluttet å lese opp alle hilsener fra kranser til den avdøde.
— Ja, det er tilfellet, bekrefter sokneprest Jon Andreas Lauvland.
— Saken er at vi i Oddernes har begravelser hver femte kvarter. For at vi skal få en verdig inngang for de som kommer til begravelsen etterpå, må man være litt bevisst på tidsbruken i en begravelse i kapellet. Det er dessverre ikke som på landet, der man kan bruke den tiden man ønsker, sier presten i Oddernes.
Tar tid, flytter fokus
— Vi legger opp til å lese fra kransene til de aller nærmeste. Hvis det er mange kranser tar det lang tid. En annen ting er at det fort blir mange navn og mange like hilsener, som kanskje tar fokus bort fra minneordet som de pårørende eller presten holder på vegne av pårørende. Minneordet drukner i omtalen av avdøde i alle kransene, så derfor prøver vi å begrense opplesning av kranser i begravelsen i byen, sier soknepresten.
— Er dette noe som er vedtatt et sted?
— Det er ting vi har snakket om, prester og begravelsesbyrå, for at det skal bli en verdig begravelse for de som kommer etterpå, og vi unngår en heseblesende inngang for dem, sier han.
Ikke mange klager
— Dagens ordning har fungert i de tre årene jeg har vært domprost. Jeg har ikke fått mange klager til mitt kontor. Men det hender noen ganger at de kunne ønske mer tid, sier domprost Bjarne Sveinall.
— Det er ikke gjort et endelig vedtak om at det kan leses fra to til tre kranser. Men det er en total ramme på fem kvarter mellom hver begravelse. Normalt vil seremonien være ferdig inne i løpet av tre kvarters tid. I tillegg er det åpent et kvarter i forkant, sier Sveinall.
— Noen ganger ønsker folk mer tid til minneord fra kranser. Men i de fleste tilfeller opplever folk at det er rimelig greit med tid, sier Sveinall som også forklarer at det i retningslinjene for begravelser heter at kranser og hilser skal være i et begrenset omfang.
— Dette avtales mellom prest og pårørende, sier Sveinall.
Ikke for ordføreren
— Er dette en sak for ordfører og bystyret å avgjøre?
— Lokalt i Kristiansand avgjøres dette i et samarbeid mellom prester, Kirkelig Fellesråd og begravelsesbyråene, som er alle er aktører i forbindelse med begravelser, sier han.
— Hadde det vært lettere med en kirkegård til?
— Nå kommer det en til ved Voie. Men vår ordning er gjort ut fra en totalvurdering av ressursbruk og behov. Jeg tror du vil finne at andre større byer har samme ordning som hos oss.
— Noe brutalt når man får tidsnød på siste reis?
— Ja, hvis det er tidsnød. Men de aller fleste opplever at de tre kvarter som gis er en verdig avslutning på et liv, sier Sveinall.
— Er det et symptom for vår tid at vi også får dårlig tid når vi skal i graven?
— Jeg tror ikke det. Nå har jeg vært prest siden 80-tallet, også i Vest-Telemark. De fleste gravferder ble avviklet på tre kvarter, sier Sveinall som presiserer at deltakere i begravelser i dag har et kvarter i forkant av seremonien, der man kan samles i kapellet.
— Kan bystyret eller en ordfører endre seremonien?
— Salvesen må gjerne sende interpellasjonen til Kirkelig Fellesråd, så skal han få svar. Men ordføreren og bystyret kan ikke hjelpe der, sier domprost Sveinall.
Bedre tid i Stavanger
I Stavanger er det to timer mellom hver begravelse i kirkene, og halvannen time i gravkapellene. Der bruker man mellom en halv og hel time til minnestunden. I tillegg kan deltakerne i begravelser komme en halv time før seremonien begynner.
— Men i Stavanger er det ikke tradisjon for å lese hilsener fra kransene, slik det er i enkelte omlandskommuner, sier kirkeverge Svein Inge Thorstvedt.
— De fleste minnestunder er over på en halv time. Men familiene er mer aktive nå enn før. Tidligere var en begravelse presten sitt domene. Nå kommer ofte familiene inn og vil synge, holde taler og hilse. Og da går minuttene fort over i en time, sier Thorstvedt, som legger til at tidsbruken rundt begravelsene ikke har vært debattert i Stavanger.
Romslige i Drammen
— I Drammen vil vi være romslige. Dette handler også litt om lokale skikker og tradisjoner. Men her er det forrettende prest og de pårørende som avgjør tidsbruken, sier prost Øystein Magelssen som forteller at man brukte enda mer tid i Hallingdal, da han var prest der.
— I Drammen er det normale at vi leser opp det som er av hilsener og slikt, dersom det er et ønske fra familien. Så hender det at det er et hav av kranser og hilsener. Da må forrettende prest sette gode grenser i samråd med pårørende, sier Magelssen.
— Men akkurat som i offentlige begravelser over kjente personer som varer en stund, så skal også vanlige, helt ukjente mennesker som de fleste av oss er, få bruke den tiden man trenger. Vi gjør ikke forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, sier Magelssen.