MANDAL: Det sier Lindesnes' ordfører Janne Fardal Kristoffersen (H) og Audnedals varaordfører Odd Arne Ougland (H), som sammen med de andre i det nyopprettede Likestillingsutvalget i Lindesnesregionen arrangerte det de titulerte som årets viktigste konferanse om levekår og likestilling i Buen tirsdag kveld.
Cirka 300 tilhørere kom til kulturhuset for å høre foredragsholderne som likestillingsutvalget hadde invitert; Elin Ørjasæter, Jørgen Skavland, Marianne Fredbo og Eddi Eidsvåg. Hele seansen ble åpnet med at Lindesnes-ordføreren intervjuet afghanerne Wahideh Azizi Sultan og Yama Noori om hvordan de ble tatt imot og fikk etablerte seg i Norge.
Få med folket
— Det viktigste for oss i kveld er å lage en happening for folk som bor i distriktet, der vi kan engasjere innbyggerne og bidra med noe som kan løfte oss opp, sier Janne Fardal Kristoffersen.
— Vi kjenner fakta. Alle har hørt at vi ligger nederst på statistikken, at vi er dårlige på rus, psykiatri, utdanning og likestilling. Rådmenn og politikere kan ikke løse det alene. Vi må få med innbyggerne. Med et folkelig program som dette kan vi få en dialog med innbyggerne. Det er bedre enn de litt tunge, kjedelige, vanlige forskerne som samler de 20 i "menigheten" som er frelst fra før. Skal vi løfte regionen må vi ha vanlige folk på banen, mener Fardal Kristoffersen.
Pirke i bedehusmiljøet
Det er Audnedals varaordfører Odd Arne Ougland (H) som leder det regionale likestillingsutvalget. Kvotert inn, ifølge ordførerkollegaen.
— Jeg tror det er viktig at vi kan møtes slik og få satt ord på ting. Dette handler om levekårene i regionen. Vi må se bredere på det. Ikke bare på likestilling. Likestillingsutvalget er ikke lenger den "rødstrømpe-greia", vi føler oss ikke der. Nå handler det om å bedre levekårene. For eksempel ved å skape sosiale møteplasser, sier Ougland.
— For oss er utfordringen like mye å løfte fram barn og unge, som å se etter hvem som tar oppvasken og skifter bleier hjemme, sier Fardal Kristoffersen.
— Så må Likestilingsutvalget være åpne. Vi må tørre å stille spørsmål. For eksempel hvorfor landsdelen er blitt slik. Om det sterke bedehusmiljøet faktisk kan ha bidratt til å legge lokk på bygdene. Det må vi se nærmere på. Vi sier jo at vi har det så sabla greit her. Men det er ikke sikkert det er slik. Vi må kunne pirke litt i dette. Vi må tørre å pirke i det etablerte, ellers får vi ikke debatten. For det er mye å ta tak i, sier Odd Arne Ougland.
Ingen fasit
— Nå må vi finne ut hva vi skal gjøre, hvordan kan vi få det bedre her. Hvordan skal vi få flere til å jobbe heltid, hvordan vi kan bidra til at flere tar lenger utdannelse, og hvordan vi kan få flere ut i arbeid fremfor å leve på trygd. Vi har ingen fasitsvar, men vi har en jobb å gjøre, sier Fardal Kristoffersen som understreker at dette ikke er problemer som løses over natta.